Sist oppdatert: 27.09.202227.09.2022

Sammendrag: Utvisning

Klageren var utvist fra Norge med ti års innreiseforbud. Han søkte om oppheving av innreiseforbudet på grunn av nye omstendigheter. UNE mente at det ikke var nye forhold i saken som gjorde at det var urimelig overfor klageren at han fortsatt skulle være utvist.

Bakgrunn

Som tenåring fikk klageren oppholdstillatelse i Norge, sammen med familien sin. Han ble senere dømt til fengsel blant annet for flere tilfeller av vinningskriminalitet, vold, brudd på våpenloven og narkotikakriminalitet. På bakgrunn av dommen ble han utvist med varig innreiseforbud av UDI. I UNE ble innreiseforbudet satt ned til 10 år.
 
Da det hadde gått over to år søkte klageren om at innreiseforbudet ble opphevet. Advokaten mente at utvisning var uforholdsmessig; utvisningen var ikke et rimelig tiltak tatt i betraktning det klageren var dømt for, sett opp mot hensynet til klageren selv. Advokaten viste til klagerens tilknytning til Norge, og særlig hans unge alder da han flyttet hit. Advokaten mente også at klagerens helsesituasjon ikke hadde blitt tilstrekkelig vektlagt i vurderingen av om utvisning var et forholdsmessig tiltak.
 
I tillegg mente advokaten at det var nye omstendigheter som gjorde at klagerens situasjon var vesentlig endret i forhold til det som ble forutsatt da han ble utvist.
 

Vurdering og konklusjon

Utgangspunktet for vurderingen av en søknad om opphevelse av innreiseforbudet er om det er nye forhold som gjør at fortsatt utvisning er et uforholdsmessig tiltak overfor klageren. Sentrale spørsmål er om forholdene etter at klageren ble utvist har utviklet seg vesentlig annerledes enn det som ble forutsatt på vedtakstidspunktet, og om dette er noe klageren har hatt innflytelse over. Påstander knyttet til gyldigheten av selve utvisningsvedtaket og vurderingen av forholdsmessigheten av dette hører ikke hjemme i denne vurderingen.
 
UNE mente at forholdene klageren var dømt for var alvorlige straffbare forhold. Derfor skulle det svært mye til for å oppheve innreiseforbudet.
 
Påstander om endringer i sikkerhetssituasjonen i hjemlandet og behov for beskyttelse etter flyktningskonvensjonen har ikke betydning i en sak om opphevelse av innreiseforbudet. Det eneste nye forholdet i denne saken var at klageren var diagnostisert med PTSD. UNE mente imidlertid at diagnosen ikke var godt nok begrunnet eller dokumentert. I alle tilfeller gjorde ikke en slik diagnose at fortsatt utvisning var et uforholdsmessig tiltak overfor klageren, sett opp mot de alvorlige forholdene han var utvist for.
 
UNE mente dermed at det ikke var nye omstendigheter i saken som tilsa at innreiseforbudet ble opphevet. Fortsatt utvisning var ikke et uforholdsmessig tiltak overfor klageren.
 

Var dette sammendraget nyttig?