Søk i praksisbasen

Klagerens oppholdstillatelser for familieinnvandring ble tilbakekalt fordi grunnlaget de var gitt på, viste seg ikke å ha vært til stede.

Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at hun og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskap inngått ved stedfortreder ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsen for den perioden hun ikke hadde bodd sammen med ektefellen.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin datter fordi kravet til sikret underhold ikke var oppfylt. Det forelå ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uføretrygd, men inntekten tilsvarte ikke «full minste årlige ytelse» etter folketrygdloven.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi hun var under 24 år og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med samboer/far i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.