Sist oppdatert: 27.09.202227.09.2022

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske kjæreste fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år. Klageren fikk heller ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med kjæresten i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at han vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold blir avslått.

Bakgrunn

Klageren søkte om familieinnvandring med sin norske samboer (referansepersonen). Partene opplyste at de hadde vært kjærester i over tre år og at de hadde bestemt seg for å flytte sammen noen få måneder etter de møttes første gang. De sendte inn dokumentasjon på at referansepersonen i perioder har hatt oppholdstillatelse i klagerens hjemland, flybilletter og bekreftelse på at referansepersonen har jobbet fra klagerens hjemland i fem uker. UDI avslo søknaden fordi det ikke var dokumentert at partene hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år.

Klageren påklaget UDIs vedtak. Han ba om at søknaden ble behandlet som en søknad om forlovedetillatelse.

Vurdering og konklusjon

UNE mente i likhet med UDI at vilkårene for samboertillatelse ikke var oppfylt.

UNE vurderte også om vilkårene for forlovedetillatelse var oppfylt. UNE kom etter en helhetsvurdering til at vilkårene for å få oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge ikke var oppfylt.

En klager kan på bestemte vilkår få oppholdstillatelse i inntil seks måneder for å inngå ekteskap i Norge. Klageren har ikke rettskrav på oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen. I vurderingen om oppholdstillatelse skal innvilges må UNE legge vekt på sannsynligheten for at klageren vil forlate Norge dersom ekteskapet ikke blir inngått. UNE må også se på klagerens motivasjon for å inngå ekteskapet, om vigselsdato er fastsatt, forholdet mellom partene og deres kjennskap til hverandre.

UNE mente det ikke er sannsynliggjort at klageren vil forlate Norge dersom søknad om videre opphold blir avslått. UNE viste til at klageren kommer fra et land med stort utvandringspotensiale. På grunn av de rådende sosiale, politiske og økonomiske forholdene i klagerens hjemland vurderte UNE returforutsetningene generelt sett som svake. UNE mente også at klagerens individuelle forhold heller ikke tilsa at returforutsetningene var spesielt sterke. UNE så hen til at klageren har sesongarbeid i hjemlandet, men mente at dette ikke veide opp for de generelle forholdene. UNE så også hen til UDIs visumpraksis hvor det fremkommer at borgere av klagerens hjemland er i såkalt "oransje gruppe", og at visumsøknader fra kjærester i utgangspunktet vil bli avslått. 

Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstås i utlendingsloven § 49.

 

Var dette sammendraget nyttig?