Søk i praksisbasen

Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at hennes foreldre hadde gitt uriktige opplysninger om identitet. Nemnda tok stilling til om klageren skulle gis ny midlertidig oppholdstillatelse basert på sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til riket etter utlendingsloven § 38.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren var utenfor den gruppen som har rett til eller kan få familieinnvandring. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi han ikke var et etablert medlem av referansepersonens husstand. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring fordi innvandringsregulerende hensyn tilsa at tillatelse ikke bør gis.

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klageren og medfølgende barn fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Ektefellen var permittert, men mottok dagpenger som ikke regnes med som fremtidig inntekt. Felles barn og vanskelige forhold i oppholdslandet kunne ikke begrunne unntak fra kravet til forsørgelse, fordi dette er forhold som gjelder svært mange søkere.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde holdt tilbake opplysninger om at oppholdstillatelse var den hovedsaklige grunnen til at ekteskapet ble inngått. Opplysningene var av vesentlig betydning for vurderingen av søknaden om familieinnvandring.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").