Søk i praksisbasen

Saken gjaldt returforutsetninger for en person fra Russland som hadde en alvorlig sinnslidelse. UNE la til grunn at klageren hadde en alvorlig sinnslidelse, men mente at klageren vil kunne få adekvat behandling i Russland.

Nemnda kom til at klageren var flyktning. Sentrale elementer i vurderingen har vært om den politiske aktiviteten i Norge hadde vært strategisk for å oppnå en tillatelse i Norge. Tilatelsen ble gitt for ett år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ta en mastergrad i Norge fordi UNE mente at det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse som student i Norge fordi UNE mente det var sannsynlig at hun ikke ville returnere til hjemlandet etter endt opphold.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp

Klageren fikk ikke visum på grunn av lave returforutsetninger. De velferdsmessige hensynene var ikke tilstrekkelige tungtveiende.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med forloveden i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at de skal inngå ekteskap. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold avslås.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren visum for å besøke kjæresten i Norge. Etter endringer i regelverket knyttet til innreiserestriksjoner av hensyn til folkehelsen, var klageren nå omfattet av unntaket fra restriksjonene. Hun ble også ansett å ha tilstrekkelig gode returforutsetninger.

Klageren fikk avslag på visum fordi han ikke hadde dokumentert et formål med reisen.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.