Søk i praksisbasen

Referansen (EØS-borgeren) hadde ikke hatt opphold i fem sammenhengende år som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fordi hun hadde mottatt kontantstøtte og dagpenger etter frivillig oppsigelse. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for varig oppholdsrett.

Avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi klageren ikke hadde dokumentert å ha hatt et lovlig sammenhengende opphold som EØS-borger i Norge i fem år. Det var ikke tilstrekkelig at klageren hadde vært i et arbeidsforhold, ettersom hun i en perioden på halvannet år i løpet av de siste fem årene ikke faktisk hadde jobbet eller hatt inntekt.

Kvinne fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til en EØS borger. Klageren var ikke omfattet av EØS regelverket fordi hennes ektefelle ikke lenger hadde oppholdsrett i Spania da han returnerte til Norge med henne.

Det prinsipielle spørsmålet var hvilket skjæringstidspunkt som skulle legges til grunn for beregningen av oppholdstid i Norge sett opp mot hvilket vern EØS-borgere har mot utvisning, jf. utlendingsloven § 122.

Klageren ble varig utvist på bakgrunn av ilagt straff for familievold og mishandling i nære relasjoner. UNE mente at klageren utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Klagerens oppholdskort gitt på grunnlag av samboerskap med en EØS borger ble tilbakekalt. Han hadde ikke lenger oppholdsrett fordi parets samboerskap hadde opphørt.

Klageren ble bortvist fra Norge fordi han oppholdt seg her uten tilstrekkelige midler.

UNE tilbakekalte klagerens EØS-oppholdskort fordi klageren ikke hadde hatt oppholdsrett i Norge på flere år. Han ble også bortvist fra Norge.

Klagerens søknad om varig oppholdsbevis som EØS borger ble avslått fordi klageren ikke hadde hatt sammenhengende lovlig opphold I Norge de siste fem årene.

Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i over ett år. Han ble derfor utvist med to års innreiseforbud. UNE mente at dette ikke var uforholdsmessig ovenfor klageren. Han hadde heller ingen nær familie i Norge.