Sammendrag: EØS
Klagerens oppholdskort gitt på grunnlag av samboerskap med en EØS borger ble tilbakekalt. Han hadde ikke lenger oppholdsrett fordi parets samboerskap hadde opphørt.
Bakgrunn
Mann fra Vietnam hadde fått oppholdskort som samboer til en svensk kvinne (EØS-borger) som var bosatt i Norge. Oppholdskortet ble tilbakekalt fordi han ikke lenger hadde oppholdsrett etter EØS regelverket da samboerskapet opphørte.
Klageren skrev i klagen at han har to barn i Norge, resten av hans familie er svenske statsborgere. Han opplyste at han reiste til Sverige i 2016 på grunn av jobb, men møter barna regelmessig. Han reiste frem og tilbake hver måned frem til jobben i Sverige opphørte, og han reiste til Vietnam på ferie. Han opplyste også at han og den svenske kvinnen (referansepersonen) hadde forsøkt å være sammen på nytt, og at ekteskapet deres ikke tok slutt før nå.
Vurdering og konklusjon
UNE var enig med UDI i at det var grunnlag for å tilbakekalle oppholdskortet. UNE mente at samboerskapet opphørte senest da klageren flyttet ut fra Norge i 2016. Både referansepersonen og klageren selv hadde tidligere i saken opplyst at forholdet deres tok slutt for flere år siden.
UNE vurderte klagerens ønske om å utøve familieliv med sitt mindreårige barn som bor i Norge. UNE viste til at barn i utgangspunktet ikke kan være referanseperson etter kapittel 13 i utlendingsloven («Særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS avtalen»). Det var uansett ikke dokumentert at klageren utøver familieliv med barnet, og om barnet ønsker å være referanseperson for klageren. Det var heller ikke dokumentert at klageren hadde samvær med barnet.
Klagerens søster som er bosatt i Norge kunne heller ikke være referanseperson for klageren. Søsken omfattes ikke av personkretsen som EØS borgere har rett til å utøve familieliv med etter EØS regelverket.
Det at klageren hadde permanent oppholdstillatelse i Sverige var heller ikke nok. Det er kun statsborgere av et EØS land som er direkte omfattet av EØS reglene i kapittel 13 i utlendingsloven. En person med permanent oppholdstillatelse i et annet EØS-land må på vanlig måte søke om oppholdstillatelse etter de ordinære reglene i utlendingsloven.
UNE mente at den skjønnsmessige adgangen til å tilbakekalle oppholdskort burde benyttes i saken. Tilbakekall var i dette tilfellet i samsvar med praksis i lignende saker.