Søk i praksisbasen

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Klageren fryktet represalier ved retur til Afghanistan, men UNE mente han ikke risikerte forfølgelse dersom han reiste hjem. Han hadde familie i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.

Klageren fikk beskyttelse fordi nemnda mente hun hadde forlatt hjemlandet ulovlig i nasjonalpliktig alder, og dermed risikerte forfølgelse fra myndighetene ved retur dit.

Klageren la frem nye opplysninger og fikk sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag vurdert på nytt. Nemnda mente at klageren risikerte å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur til hjemlandet.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud. Klageren var straffet for grov narkotikakriminalitet og var også straffet tidligere. UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises, og at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Vedtaket ble ikke ansett uforholdsmessig. Klageren har norske barn som han har felles foreldreansvar for og samvær med.

Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet da han kom til Norge. Statsborgerskapet og hans tidligere tillatelser var dermed gitt på uriktig grunnlag.

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi han var utelukket fra retten til flyktningstatus. Han hadde gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse før han fikk adgang til Norge som flyktning.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Selv om UNE mente at klageren kan risikere alvorlige overgrep på hjemstedet Donetsk i utbryterrepublikken "Donetsk Folkerepublikk" (DNR), kan han trygt bosette seg i Kyiv i Ukraina. Det forelå heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydningen disse begrepene har i utlendingsloven. UNE mente at klageren har sannsynliggjort sin identitet.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi en tilbakevending til Russland ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydningen disse begrepene har i utlendingsloven.

UNE tok i stornemnd stilling til bruk av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i tilbakekallssaker. En søknad om beskyttelse kan etter bestemmelsen nektes realitetsbehandlet hvis utlendingen har hatt opphold i et trygt tredjeland. Nemnda mente at utlendingsmyndighetene ikke har hjemmel til å nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse med mindre utlendingen på vedtakstidspunktet har adgang til innreise i det aktuelle tredjelandet.