Sist oppdatert: 23.08.2021 23.08.2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi en tilbakevending til Russland ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydningen disse begrepene har i utlendingsloven.

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse i Norge. Han opplyste at han var syrisk statsborger. Som dokumentasjon la han frem kopi av en syrisk militærbok. Som asylgrunn oppga klageren forhold i Syria. I et senere intervju forklarte klageren at han har bodd flere år i Russland og at han nå kun er russisk statsborger. Klageren anførte at han frykter å bli sendt til det russiske militæret og sendt til å krige for Russland i Syria.  I klageomgangen opplyste klageren at han er reservesoldat i den russiske hæren og at de rekrutteres til Syria. Klageren frykter derfor å bli arrestert ved retur til Russland fordi han har unndratt seg militærtjeneste som reservesoldat. Han vil bli fratatt det russiske statsborgerskapet og returnert til Syria.
 

Vurdering og konklusjon

UNE anså det som sannsynliggjort at klageren er russisk statsborger og la dette til grunn i vedtaket. UNE mente videre at det var grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten av klagerens forklaring, og viste til UDIs vurderinger som UNE var enige i. UNE mente derfor at klagerens forklaring i klageomgangen, om at han er reserve i den russiske hæren ikke var sannsynliggjort. UNE viste også til at dette ikke er dokumentert.
 
UNE mente videre at klageren ikke har rett til beskyttelse. UNE var enig i UDIs begrunnelse. I begrunnelsen ble det vist til at det ikke er noen risiko for at klageren vil bli sendt ut i aktiv militærtjeneste da det i følge russisk lov, § 22 i føderal lov nr.53-FZ om militærtjeneste (1998), er slik at det er menn mellom 18 - 27 år som skal avtjene militærtjeneste. Da klageren etter det opplyste er 31 år er han ikke lenger i vernepliktig alder og risikerer dermed ikke  å bli sendt i tjeneste. UNE mente også at det verken forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket som tilsa at klageren ble gitt oppholdstillatelse i Norge.
 

Var dette sammendraget nyttig?