Sist oppdatert: 27.05.202027.05.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk beskyttelse fordi han som medlem i Jehovas Vitner kunne risikere forfølgelse hvis han motsatte seg militærtjeneste.

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i Norge og fortalte at han tilhører Jehovas vitner. I 2017 ble Jehovas Vitner stemplet som et ekstremistisk samfunn i Russland. Familiens hus ble ransaket, de ble pågrepet og avhørt på grunn av sin tro. Klageren mente han risikerte forfølgelse fordi han ville nekte å avtjene militærtjeneste på grunn av sin trosretning. Han mente han kom til å bli straffet for dette.

Nemndas vurdering og konklusjon

UNE behandlet saken i et nemndmøte. Nemnda trodde på klagerens forklaring om at han tilhører Jehovas vitner, men at familien hadde hatt en beskjeden religiøs aktivitet før de reiste til Norge. Nemnda tok også utgangspunkt i at klageren var godkjent som tjenestedyktig i militæret.

I tidligere saker hadde UNE kommet til at medlemmer av Jehovas Vitner i utgangspunktet ikke risikerte forfølgelse hvis de holdt en lav profil og ikke hadde en organiserende rolle. Klageren i denne saken skilte seg ut fra de andre sakene fordi han var innkalt til militærtjeneste.

Nemnda gikk gjennom landinformasjon om situasjonen for Jehovas vitner i Russland. Det å tilhøre Jehovas Vitner var ikke straffbart i seg selv, men det å praktisere troshandlinger var straffbart. I Russland var det mulig å få fritak for militærtjeneste av religiøse grunner og avtjene alternativ militærtjeneste. Ifølge Landinfo var det likevel flere eksempler etter 2017 på at personer som tilhørte Jehovas Vitner var blitt nektet alternativ tjeneste. Landinfo visste imidlertid ikke om noen som først var blitt nektet alternativ tjeneste fordi de var Jehovas Vitner og deretter blitt arrestert fordi de nektet å avtjene verneplikt.                                                              

Flertallet i nemndmøtet mente, under meget sterk tvil, at klageren hadde rett til beskyttelse. På det tidspunktet nemnda vurderte saken var det ingen informasjon om hvilke reaksjoner som ventet medlemmer av Jehovas Vitner som nektet å tjenestegjøre etter avslag på alternativ tjeneste. Klageren risikerte å bli straffeforfulgt dersom han ble innkalt til vanlig tjeneste og nektet å delta. Dette var ikke i seg selv et forhold som ga grunnlag for beskyttelse fordi slike reaksjoner normalt ikke blir regnet som forfølgelse. Det var likevel usikkert om klageren ville bli straffet strengere enn andre militærnektere fordi han tilhørte Jehovas Vitner. Denne usikkerheten måtte komme klageren til gode og han fikk derfor beskyttelse.  

Klageren fikk oppholdstillatelse fordi UNE, da nemnda vurderte saken, ikke hadde nok informasjon om hvilke reaksjoner som kunne vente han ved retur. En senere fornyelse av oppholdstillatelsen ville bli vurdert etter den landinformasjonen som man da ville ha på tidspunktet for fornyelsen.  

Var dette sammendraget nyttig?