Sist oppdatert: 27.05.202127.05.2021

Sammendrag: Reisedokumenter

UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.

Bakgrunn

 
Året etter at klageren søkte om beskyttelse for første gang, ble det funnet bortgjemt et pass med hans bilde, men med en annen identitet og Schengenvisum. I avhør benektet han å ha oppgitt uriktig identitet, men endret senere forklaring til at identiteten i passet var korrekt. Han fikk endelig avslag på asylsøknaden og ble utvist og returnert til hjemlandet.
 
Senere søkte han igjen beskyttelse, noe som ble innvilget av UDI. UDI avslo reisebevis for flyktninger fordi identiteten ikke var sannsynliggjort. Også to senere søknader om reisebevis ble endelig avslått med samme begrunnelse. Klageren søkte på nytt om reisebevis, og fremla utskrift fra fødselsregister, bostedsbevis og statsborgerbevis fra hjemlandet. Etter dokumentteknisk undersøkelse ble det konkludert med utskriftene åpenbart var falske. Klageren fremla så et pass utstedt av hjemlandets ambassade i Oslo. Det ble i klagen forklart at passet ikke var basert på de nevnte underlagsdokumentene, men at identiteten var kontrollert via fingeravtrykk og biometrisammenligning.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE mente at det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis på grunn av identitetstvil fordi klagerens identitet ikke var sannsynliggjort. Det var forhold i saken som tilsa at den identiteten klageren hadde benyttet siden det bortgjemte passet ble funnet ikke var riktig. Klageren hadde dessuten oppholdt seg i Norge over en lengre tid med en annen identitet enn den han oppga da passet med hans bilde ble funnet. Tidsmomentet var uansett bare ett av flere momenter som kunne tillegges vekt, se HR-2017-2078-A.
 
Det var flere momenter som talte for at identiteten var uriktig enn det motsatte. Det ble vist til svake forklaringer om klantilhørighet og hjemsted, og fremleggelse av falske underlagsdokumenter. Ifølge landinformasjon var fremleggelse av underlagsdokumenter et vilkår for utstedelse av hjemlandets pass. Det kunne følgelig ikke legges til grunn at de falske dokumentene ikke var benyttet da klageren fikk pass. Det faktum at klageren hadde fastholdt samme identitet over mange år, var ikke tungtveiende nok til å oppheve identitetstvilen klageren selv hadde skapt.        

Var dette sammendraget nyttig?