Sist oppdatert: 28.01.202128.01.2021

Sammendrag: Visum

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var tvil om hun ville returnere til hjemlandet ved visumperiodens slutt.

Bakgrunn

Klageren søkte om visum til Norge for å besøke ektefellen. UDI avslo søknaden fordi det var rimelig tvil om klageren vil forlate Schengen-område før visumperioden utløp. Klagerens generelle og individuelle returforutsetninger var svake. UDI pekte blant annet på at hun var ung og arbeidsledig, og ikke hadde økonomiske midler, eiendom eller andre økonomiske forpliktelser i hjemlandet.
 
I klagen fortalte klageren blant annet at hun og ektefellen ønsket å søke familiegjenforening når hun oppfylte alderskravet. Frem til da ville det være lettere for henne å reise mellom Norge og Tyrkia, siden hun ikke var i jobb. Ektefellen hadde derimot jobb og begrenset med feriedager. Det var også vanskelig for ham å reise på grunn av situasjonen knyttet til Covid-19 i bransjen han jobbet i.
 

UNEs vurdering

Under utbruddet av koronaviruset skal visumsøknader som hovedregel avslås, av hensyn til folkehelsen i Norge. Det gjøres imidlertid unntak for utlendinger med ektefelle bosatt i Norge. Se instruks GI-08/2020 og G-23/2020.
 
Et hovedspørsmål ved vurderingen av en visumsøknad er om klageren vil forlate Schengen-området før visumperioden utløper. Dersom det er rimelig tvil om hun vil dra tilbake til hjemlandet, skal visumsøknaden avslås. Dette står i visumforordningen artikkel 32 (1) b. Både individuelle forhold, slik som klagerens sosiale og økonomiske situasjon, og generelle forhold i hjemlandet må tas i betraktning. Dette kalles vurdering av returforutsetningene.
 
UNE mente i likhet med UDI at Tyrkia er et land hvor det generelt sett er et vesentlig utvandringspotensiale til Norge og Schengen-området. De generelle returforutsetningene ble derfor ansett som vesentlig svakere sammenlignet med andre land.
 
UNE mente at klageren samlet sett hadde svake returforutsetninger. Det var ikke dokumentert at hun hadde forpliktelser i hjemlandet knyttet til arbeid, bolig eller forsørgeransvar. Det var opplyst at klageren månedlig mottar penger fra ektefellen, men dette er ikke dokumentert og styrke uansett i liten grad klagerens returforutsetninger.
 
Som hovedregel veier det tungt at et visum skal benyttes for å besøke ektefelle. UNE mente imidlertid at relasjonen til ektefellen ikke var tilstrekkelig langvarig til å veie opp for klagerens svake returforutsetninger. UNE tok hensyn til opplysningen om at klageren ønsker å besøke ektefellen jevnlig før hun oppfyller alderskravet for familiegjenforening. UNE merket seg også at det er vanskelig for ektefellen å reise til Tyrkia på grunn av koronasituasjonen. UNE mente imidlertid at restriksjoner som følge av pandemien påvirker mange som søker om visum nå, og at klageren og ektefellen har mulighet til å treffes igjen i Tyrkia når restriksjonene endres. Søknaden ble derfor avslått.
 

Var dette sammendraget nyttig?