Sist oppdatert: 28.01.202128.01.2021

Sammendrag: Familie

Begrensningene i klagerens midlertidige oppholdstillatelse ble ikke opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. Det var fortsatt tvil om hennes identitet.

Bakgrunn

 

Klageren søkte om beskyttelse i Norge som enslig mindreårig asylsøker. Hun fremla ingen dokumenter som kunne bekrefte oppgitt navn og alder. Rapport fra skjelettundersøkelse og tannundersøkelse konkluderte med at hun var ca. 25 år gammel. Det kunne utelukkes at hun var under 18 år. Søknaden om beskyttelse ble endelig avslått i 2004.

Klageren søkte senere om oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin samboer som er norsk statsborger, og far til deres felles barn. Hun ble gitt en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Tillatelsen ble gjort begrenset fordi det var tvil om identiteten. Formålet med tillatelsen var å gi klageren anledning til å oppholde seg i Norge i påvente av at hun skaffet seg gyldig pass fra hjemlandets myndigheter, utstedt ved personlig fremmøte.

Ved senere søknad om fornyelse la klageren frem et etiopisk pass, hvor fødselsdatoen var den samme som hun oppga under asylintervjuet. Fødselsdatoen avvek imidlertid med mer enn fem år fra fødselsdatoen hun hadde oppgitt i søknaden om fornyelse. Navnet i passet var heller ikke identisk med det hun selv hadde oppgitt tidligere.

UDI fornyet klagerens tillatelse, men opprettholdt begrensningene under henvisning til at det fortsatt var tvil om klagerens identitet. Selv om klageren hadde fremlagt pass, hadde hun ikke fremlagt noen underlagsdokumenter.

I klageomgangen fremla klageren en etiopisk fødselsattest, og forklarte at hun hadde reist til Etiopia etter UDIs vedtak og fremskaffet denne ved oppmøte på folkeregisteret der.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det fortsatt var tvil om klagerens identitet, og opprettholdt begrensningene i klagerens tillatelse. I likhet med UDI mente UNE at den fremlagt fødselsattesten ikke var tilstrekkelig til å sannsynliggjøre identiteten, da opplysningene i attesten så ut til å være basert utelukkende på klagerens pass.

UNE påpekte også at aldersundersøkelsene som ble foretatt da klageren søkte om beskyttelse konkluderte med at hun var ca. 25 år, og at det var utelukket at hun var under 18 år slik hun hadde opplyst. UNE viste til at klageren dermed har løyet om alderen sin for å bli behandlet som en mindreårig asylsøker. UNE uttalte at dette viser at hun har evne og vilje til å oppgi falske opplysninger til norske myndigheter for å tilegne seg et gode, og at dette svekker hennes troverdighet.

Videre hadde klageren selv oppgitt forskjellige identitetsopplysninger i søknadene sine. UNE bemerket videre at det ikke var dokumentert at klageren faktisk var i Etiopia i det tidsrommet da hun skal ha skaffet fødselsattesten.

Begrensningene i klagerens tillatelse ble derfor ikke opphevet.

Var dette sammendraget nyttig?