Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Anmodningen ble tatt til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder hele familien.

Kvinne søkte asyl sommeren 2010. Hun fremla kun et eritreisk identitetskort som dokumentasjon for sin identitet. Hun var gravid og fødte senere en sønn i 2011. Hun anførte at hun grunnet forhold knyttet til ektefellen hadde blitt arrestert og stod i fare for ytterligere forfølgelse. Hun hadde forlatt sine to andre barn i Eritrea og reist ulovlig ut av landet. Etter et opphold sammen med ektefellen i Sudan reiste hun videre til Norge.

UDI avslo hennes søknad om beskyttelse sensommeren 2010. I klagen ble det anført at hun hadde blitt holdt langvarig fengslet i Eritrea og utsatt for gjentatte voldtekter. UNE tok ikke klagen til følge i oktober 2011 under henvisning til endret forklaring og generelt svekket troverdighet. Hennes forklaring ble ikke lagt til grunn. Hun ble ikke ansett å fylle vilkårene for asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Klageren anmodet senere om omgjøring av UNEs vedtak ved fire anledninger. Det ble ved siste anledning vist til at hennes sønn nå hadde bodd i Norge siden fødselen og gikk i andre klasse på skolen. Hun har også fått ytterligere en sønn.

Anmodningen ble behandlet i nemnd med fremmøte. Nemnda delte seg i troverdigheten av hennes opprinnelige asylforklaring. Nemndmedlemmene la forklaringen til grunn som troverdig, mens nemndlederen ikke fant forklaringen troverdig. Nemnda mente imidlertid enstemmig at det ikke forelå fare for forfølgelse nå. Det ble vist til det endrede forholdet til Etiopia med åpen grense. Nemndlederen viste også til opplysninger om at kvinner med barn anses fritatt fra nasjonaltjeneste og hun har derved ikke unndratt seg denne.

I omgjøringsanmodningen fremkom det også opplysninger om at hun nå var med i pinsebevegelsen. Nemndmedlemmene la til grunn hennes forklaring. Nemndlederen var mer i tvil fordi påfallende mange eritreere går over til pinsebevegelsen som forfølges i Eritrea. Etter en konkret vurdering konkluderte nemnda med at hun hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av religion ved en retur til Eritrea. Eritreiske myndigheter forfølger medlemmer av pinsebevegelsen og det er vilkårlig hvem som tas og hvor lenge man eventuelt holdes fengslet. Hun ble derfor ansett som flyktning etter § 28 første ledd bokstav a). Da hun gis en tillatelse som flyktning, gis hennes sønner en avledet status etter § 28 sjette ledd.

Da hennes identitet ikke anses som sannsynliggjort og hun ikke har fremlagt et pass, ble tillatelsene tidsavgrenset til ett år, jf. forskriften § 10-13.