Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

UNE avslo klagerens søknad om beskyttelse fordi hun ikke hadde sannsynliggjort at hun var eritreer med behov for beskyttelse. Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket (omgjøringsanmodning) fordi hun dokumenterte at hun hadde store psykiske helseutfordringer. Hun var også blitt fratatt omsorgen for barna sine. Klageren sendte også inn dokumentasjon på at søsteren hadde fått opphold som eritreer i et annet land.

UNEs vurdering

UNE mente at det fortsatt var tvil om klagerens identitet. Det var ingen automatikk i at klageren skulle bli ansett for å være eritreisk borger fordi søsteren var det. Norske myndigheter hadde ikke vurdert søsterens sak og søsken kunne ha ulike statsborgerskap. Det var mange statsborgere av andre land med en tilknytning til Eritrea og som enkelt kunne erverve eritreisk statsborgerskap. UNE mente klagerens helse påvirket identietsvurderingen fordi man ikke kunne se bort fra at tidligere forklaringer var preget av hennes kognitive og psykiske tilstand.  UNE mente at klagerens helsetilstand var så dårlig at det ikke var hensiktsmessig eller tilrådelig å ha en samtale med klageren for å få et bedre grunnlag for å vurdere identiteten. 

UNE mente at klagerens asylforklaring ikke var troverdig fordi det var motstrid mellomopplysninger i omgjøringsanmodningen og tidligere forklaringer. Klagerens helsetilstand var også til hinder for ny samtale om asylforklaringen. UNE mente at klageren ikke oppfylte vilkårene for beskyttelse.

 

UNE vurderte deretter om klagerens helsetilstand var så alvorlig at den kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse Dokumentasjonen viste ikke at klageren var diagnostisert med en alvorlig sinnslidelse. UNE mente likevel at hun hadde en alvorlig diagnose som gjaldt hennes psykiske helsetilstand og hun var ikke i stand til å ta vare på seg selv. Hensynet til barnas samvær med mor ble også tillagt vekt i vurderingen av om det forelå sterke menneskelige hensyn. Etter en helhetlig vurdering kom UNE til at det forelå sterke menneskelige hensyn i saken. Innvandringsregulerende hensyn fikk ikke avgjørende betydning.

Klageren hadde ikke fremlagt dokumentasjon på sin identitet enda dette er et krav etter utlendingsforskriften § 8-12. På grunn av helsesituasjonen og av hensyn til barna ga UNE likevel oppholdstillatelse til klageren. Siden det var tvil om klagerens identitet fordi det ikke var fremlagt dokumentasjon, ble oppholdstillatelsen gitt med begrensninger etter utlendingsloven§ 38 femte ledd.