Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge

Dissens.

Mann, søkte om norsk statsborgerskap.

Han fremla ikke pass eller identitetsdokumenter i søknaden. I klageomgangen opplyste han at han hadde søkt om hjemlandets pass, men at han ikke hadde mottatt det ennå.

Spørsmålet for nemnda var om klageren hadde klarlagt identiteten sin, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a.

Klageren kom fra et land hvor det er umulig å fremskaffe pass eller annen dokumentasjon på identitet som har tilstrekkelig notoritet, slik det følger av statsborgerforskriften § 1-1. Nemndas flertall mente at klageren ikke kom inn under unntakene fra kravet om å fremlegge pass i statsborgerforskriften § 1-2. Flertallet viser til at pass med lav notoritet kan inngå sammen med som en del av grunnlaget i helhetsvurderingen av om søkerens identitet er klarlagt. Dette fremgår av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rundskriv Q 40/2013B.

Etter at klageren hadde redegjort for sin bakgrunn i nemndmøtet mente nemndas flertall etter en konkret vurdering av klageren hadde sannsynliggjort identitet, forutsatt at han fremla hjemlandets pass. Flertallet mente klagerens forklaring var troverdig og at det ikke var motstrid av avgjørende betydning for identiteten. Resultat av språkanalyse ble ikke tillagt vekt, grunnet forhold ved analytikeren som hadde utført analysen.

Nemndas mindretall, nemndlederen, mener at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Mindretallet mente at klageren hadde begrenset kjennskap til sin klan. Hans opplysninger om at familien ikke var opptatt av klan, er ikke i samsvar med landinformasjon. Heller ikke forklaringen om at familien ikke hadde noe særlig nettverk ble funnet troverdig i lys av landinformasjon, og det hadde betydning for troverdigheten. Det var også enkelte andre forhold ved klagerens forklaring som svekket den generelle troverdigheten. Når klageren ikke hadde sannsynliggjort sin klan og identitet, var det ikke avgjørende at han har fremlagt et dokumentteknisk ekte pass, utstedt på bakgrunn av klagerens egne opplysninger og norske reisedokument. Somalia har ingen registre som identitetsopplysningene kan kontrolleres mot.

Etter nemndmøtet fremla klageren et dokumentteknisk ekte pass fra hjemlandet.

Klagerens identitet var dermed klarlagt.

De øvrige vilkårene for norsk statsborgerskap i lovens § 7 første ledd bokstav a til g var

oppfylt. UDIs vedtak ble omgjort og klageren ble innvilget norsk statsborgerskap betinget av at UDI måtte vurdere om klageren oppfyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap.