Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Klageren ankom Norge første gang i 2009, men ble uttransportert til Italia etter Dublin-forordningen. Han kom tilbake i 2011. Han fikk i 2012 oppholdstillatelse etter utl. § 28 (1) b) grunnet forholdene i Mogadishu. Han søkte om permanent oppholdstillatelse i 2015, fikk avslag på dette grunnet straffbare handlinger, men forlenget midlertidig oppholdstillatelse.

I forbindelse med søknad om permanent oppholdstillatelse vurderte UDI opphør av tillatelsen i tråd med regjeringens instruks. UDI fant at vilkårene for opphør var til stede og det ble truffet vedtak om opphør og avslag på permanent oppholdstillatelse.

Nemnda la til grunn at vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utgangspunktet var oppfylt, men at klagerens identitet var uklar. Identitetsavklaring er et underliggende krav i alle typer saker etter utlendingsloven. Nemnda la til grunn at klageren hadde sannsynliggjort sin tilknytning til Mogadishu, men at hans klantilhørighet, og derved identitet, ikke var sannsynliggjort. Nemnda anså at klagerens troverdighet var svært svekket. Han forklarte seg i nemnda i motstrid til tidligere forklaringer. Hans forklaring var videre umulig da anført år/ alder mv. ikke kan henge sammen. Nemnda la avgjørende vekt på at han ikke kunne opplyse noe om sin klantilhørighet og kunne ikke fortelle noe om den gruppen han har anført å tilhøre. Hans forklaring ble ikke lagt til grunn.

Nemnda anså at det ikke var grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i forskriften § 11-4.

Nemnda anså videre at det var grunnlag for å beslutte opphør av hans tillatelse og det forelå ingen tvingende grunner til at klagerens tillatelse ikke skulle opphøre. Det var heller ikke grunnlag for å gi en ny tillatelse etter utl. § 28 eller § 38.