Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer. Klagen ble ikke tatt til følge. Sammendraget gjelder kun klageren.

Kvinne søkte i 2014 om norsk statsborgerskap for andre gang.

Klageren hadde i 2012 også søkt om norsk statsborgerskap, men søknaden ble avslått av UDI fordi hun ikke hadde fremlagt irakisk pass og dermed ikke hadde klarlagt sin identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a. UDI vurderte også unntak etter statsborgerforskriften § 1-3 tredje ledd bokstav a, men kom til at dette ikke kom til anvendelse fordi klageren ikke hadde gjort det som kunne kreves for å klarlegge sin identitet.

Klageren fremla i forbindelse med sin andre søknad om statsborgerskap et irakisk ID-kort (utstedt i 2011).

Nasjonalt ID-senter (NID) ekthetsvurderte i 2014 klagerens ID-kort og konkluderte med at dette etter all sannsynlighet er falskt.

UNE viste til at irakiske dokumenter ikke har tilstrekkelig notoritet til å klarlegge klagerens identitet og at kravet etter statsborgerlovens § 7 første ledd bokstav a, jf. statsborgerforskriften § 1-1, derfor ikke var oppfylt. Videre viste UNE til at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, jf. statsborgerforskriften § 1-2.

UNE viste til at klageren hadde fremlagt et irakisk ID-kort som "etter all sannsynlighet" er falskt, jf. NIDs rapport. Dette uttrykket brukes når det kun tas et hypotetisk forbehold, og sannsynligheten for alternative scenarioer kan utelukkes. UNE la derfor til grunn at ID-kortet fra 2011 er forfalsket. UNE presiserte at ID-kort er et helt sentralt ID-dokument for irakiske borgere, at det er det eneste ID-dokumentet klageren har fremlagt som utstedes på grunnlag av irakiske registre (lokale folkeregisterkontor), og at det er grunn til å stille spørsmål ved om klageren har oppgitt sin rette identitet til norske myndigheter når ID-kortet er falskt.

UNE kom også til at unntaket i statsborgerforskriften ikke gjorde seg gjeldende både fordi klageren ikke har fremlagt et irakisk pass, og fordi hun har fremlagt et falskt irakisk ID-kort og slikt skapt tvil om sin identitet.

Oppgitt identitet ble verken ansett som klargjort eller sannsynliggjort.

Var dette sammendraget nyttig?