Sammendrag: Statsborgerskap
Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.
Klagen ble ikke tatt til følge.
Mann søkte om norsk statsborgerskap. Han fremla bekreftelse på at han hadde vært elev på norsk ungdomsskole i to år, og at han hadde tatt del i norskopplæring ved en annen ungdomsskole året etter. UDI avslo søknaden blant annet fordi han ikke oppfylte vilkåret om norskopplæring, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f. I klageomgangen ble det fremlagt legeerklæring som viste at han hadde diagnosen schizofreni, og at han på bakgrunn av diagnosen har store utfordringer knyttet til kognitiv fungering og derfor strever med å gjennomføre kravet om norskopplæring.
I henhold til statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f er det et vilkår for norsk statsborgerskap at søkeren fyller vilkåret om norskopplæring fastsatt i lovens § 8. I statsborgerforskriften kapittel 4 er det gitt nærmere bestemmelser om kravet til gjennomført norskopplæring, herunder om unntak. UNE behandlet saken etter reglene slik de lød før 01.01.2017.
UNE fant at mannen var omfattet av rett eller plikt til opplæring etter introduksjonsloven. Det gjaldt derfor et krav om at han har gjennomført opplæring i 250 timer norsk og 50 timer sakfunnskunnskap. Dokumentasjonen på at han hadde vært elev ved ungdomsskole i to år og at han deretter hadde deltatt i norskopplæring ved en annen ungdomsskole var ikke tilstrekkelig dokumentasjon på gjennomført norskopplæring etter bestemmelsene i lovens § 7 første ledd bokstav f og § 8. Det fremgikk av dokumentasjonen at det ikke kunne oppgis et eksakt antall undervisningstimer han hadde deltatt i, da han hadde hatt mye fravær fra undervisningen.
UNE vurderte særlig om det kunne gjøres unntak fra kravet i lovens § 8 etter forskriften § 4-3 nr. 2. I henhold til § 4-3 nr. 2 kan det gjøres unntak dersom søkeren på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. UNE så hen til at mannen har en alvorlig diagnose, schizofreni, som gjør det utfordrende for ham å gjennomføre ordinær og tilrettelagt undervisning. UNE så også hen til spesialisterklæring, hvor det fremgikk at han ikke har evnet å gjennomføre undervisning i ordinær eller tilpasset skolesammenheng på bakgrunn av sin diagnose.
Slik saken fremsto for UNE var det likevel ikke tilstrekkelig for å si at han i dag oppfylte vilkårene for unntak etter forskriftens § 4-3 nr. 2. UNE bemerket at bestemmelsen er en snever unntaksbestemmelse, og viste til ordlyden og at unntaket gjelder søkere som «overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre norskopplæring i løpet av tre år». UNE viste til at UNE i brev hadde anmodet om at det ble fremlagt ny og utfyllende helseattest og at det var av særlig interesse for UNE at det i attesten skulle fremgå hva slags undervisning han hadde gjennomført det siste året, og eventuelt årsaken til at han ikke hadde klart å gjennomføre undervisningen. UNE mottok ikke etterspurt dokumentasjon og hadde derfor ikke mulighet til å ta stilling til hvorvidt hans helsetilstand per i dag tilsier at det bør gjøres unntak etter forskriftens § 4-3 nr. 2. UNE la derfor avgjørende vekt på at han selv hadde ytret et ønske om å gjenoppta undervisningen, og at det i tidligere erklæring konkluderes med at han vil forsøke å gjennomføre kravet om skolegang.
UNE vurderte også statsborgerloven § 19, men kom til at det heller ikke forelå «særlig sterke grunner».