Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Anmodningen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Kvinne søkte beskyttelse i 2012 sammen med sine foreldre og sin mindreårige bror, bl.a. under henvisning til at hun hadde konvertert. De fremla ikke pass eller ID-dokumenter. De fikk avslag. Faren ble returnert til hjemlandet. Anmodning om omgjøring fra klageren, moren og broren (som har egne vedtak/sammendrag). Klageren anførte frykt for forfølgelse pga. konvertering og utenomekteskapelig forhold, samt frykt for mishandling og æresdrap fra farens side.
Nemnda bemerket bl.a. det var gitt motstridende opplysninger om flere konkrete forhold. Det var tvil om ID. Nemnda la til grunn at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sitt opprinnelige asylgrunnlag, samt at hun ikke hadde konvertert i hjemlandet. Det var mange indikasjoner på at hun var en såkalt bekvemmelighetskonvertitt, men ettersom det ikke var avgjørende for resultatet, fant ikke nemnda det nødvendig å ta endelig stilling til om hun nå var blitt en reell konvertitt. Nemnda la til grunn at det var turbulente forhold i familien og at faren hadde brukt vold, særlig mot klageren. Videre ble det lagt til grunn at klageren hadde en kjæreste i Norge. Nemnda viste til UNEs tidligere vedtak for så vidt gjaldt konvertitt-anførselen. Når det gjaldt frykt for forfølgelse pga. kjæresteforholdet, mente nemnda, bl.a. under henvisning til landrådgivers opplysninger og strenge beviskrav, at det var liten risiko for at klageren ville bli anmeldt for det. Nemnda mente at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren risikerte æresdrap fra faren, og viste til faktum og bevis-vurderingen. Videre fant nemnda at det heller ikke var reell risiko for vold fra farens side. Det var ikke holdepunkter for at klageren ikke skulle kunne benytte seg av de muligheter som finnes for å unngå det. Klageren var voksen og ikke lenger underlagt farens formynderskap. Det ble lagt til grunn at hun ikke behøvde å bosette seg sammen med far. Hun kunne om nødvendig benytte seg av de kvinnenettverk og velferdsordninger som finnes på hjemstedet.
Vilkårene for beskyttelse etter utl. § 28 var ikke oppfylt. Det var heller ikke grunnlag for tillatelse etter § 38.