Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte da klagerens tilstedeværelse var ansett nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst.

Klagen ble tatt til følge. Dissens.

Kvinne fra Somalia, søkte beskyttelse våren 2004, innvilget oppholdstillatelse pga sterke menneskelige hensyn sent samme år.

Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. Hun opplyste å være borger av Somalia med Mogadishu som fødested og at hun var 16 år og 2 måneder gammel.  I Norge hadde hun en bror og en søster. I asylintervjuet oppga hun at hun var 16 år og samme fødselsdato som ved registreringen.

Alderstest ved undersøkelse av tenner ble avholdt i mai 2004. Denne konkluderte med at hun var ca. 25 år, at det kunne utelukkes at hun var under 18 år og at oppgitt fødselsdato og at hun skulle være 16 år og 2 måneder også kunne utelukkes. Skjelettundersøkelse av samme dato konkluderte mad at hun hadde ferdig utvokst skjelett og at hun var 18 år eller eldre.

UDI la på denne bakgrunn til grunn at hun hadde oppgitt uriktig alder og således ikke var mindreårig, og satt alderen til 25 år og endret oppgitt fødselsår med 9 år. De bemerket også at hun hadde svært vage kunnskaper om sin oppgitte klan.

Klagerens første søknad om statsborgerskap ble endelig avslått høsten 2012 fordi hun ikke fylte identitetsvilkåret. Blant annet var troverdigheten omkring oppgitt alder vesentlig svekket gjennom de foretatte aldersundersøkelsene. Senere anmodning om omgjøring ble ikke tatt til følge.

Hun søkte på nytt om statsborgerskap våren 2013 og vedla bl.a. somalisk fødselsattest utstedt i 1990 hvor den oppgitte fødselsdato framgikk. Denne hadde klagerens mor med seg da hun kom til Norge våren 2012.

Klageren hadde selv sørget for ny aldersvurdering gjennom tannundersøkelse våren 2013. Denne konkluderte med at hun da var ca. 25 år og at den oppgitte fødselsdatoen derfor var riktig. Men det kunne ikke utelukkes at hun var så gammel som fødselsdatoen i bankkortet hennes skulle tilsi, nemlig ca. 34 år. Dette ble imidlertid funnet å være lite sannsynlig. Det framgikk også av rapporten at søsteren, som oppga å være født sommeren 1984 av utseende virket eldre enn klageren.

UDI innhentet tredjehåndsvurdering av rapportene sommeren 2014. Denne konkluderte med at basert på de foreliggende rapporter og med den usikkerhet som ligger i metodene og med dagens erfaringer ble alderen vurdert til å være ca 20 år i 2004 og ca 30 år i 2013.

UDI avslo søknaden høsten 2014 da identitetsvilkåret ikke var oppfylt. Det ble bl.a. vist til aldersundersøkelsene hvor to av disse utelukket klagerens oppgitte alder og fødselsår. Det forelå heller ikke grunnlag for å anvende unntaksbestemmelser. 

Nemnda bemerket blant annet at klagen ble behandlet etter de justeringene som ble foretatt i statsborgerforskriftens kap. 1 omkring «klarlagt identitet»  høsten 2013.

Det er UNEs utgangspunkt at somaliere som kommer fra Somalia som følge av situasjonen i hjemlandet ikke kan framlegge dokumenter som kan dokumentere identitet. Klagers opplysninger om klan- og geografisk tilhørighet er derfor, i tillegg til egne opplysninger om navn og alder, vil derfor være av betydning i en totalvurdering av om oppgitt identitet skal kunne anses sannsynliggjort. Andre momenter er oppgitt slekts- eller familieforhold til andre personer. Nemnda la til grunn at klageren var omfattet av unntakene i forskriftens § 1-2 første ledd nr. 1, da det ikke var mulig for henne å legge fram id-dokumenter med tilstrekkelig notoritet.

Ut fra det relativt store spriket i de ulike konklusjonene i alderstestene fant nemnda at det ikke var mer sannsynlig at den alderen UDI hadde fastsatt er riktig enn den alderen klageren hele tiden har fastholdt. Nemnda mente at klagerens oppgitte alder understøttes av konklusjonene i tannundersøkelsen foretatt i 2013. Dette var også i samsvar med hva andre familiemedlemmer har opplyst i forbindelse med sine søknader om tillatelser i Norge.

Nemnda mente at klagerens kunnskaper om angitt klan og geografisk tilknytning var svært mangelfulle og lite detaljerte, og også svært generell, selv om de nå var mer omfattende enn i tidligere forklaringer. Noen av opplysningene gitt i nemndmøtet festet nemnda ikke lit til.

Nemndas flertall (nemndleder og et nemndmedlem) la under noe tvil til grunn klagerens forklaring om klan- og geografisk tilknytning til grunn som sannsynliggjort i forhold til en identitetsvurdering. Det hun forklarte var, ut fra kjent landinformasjon, i det vesentlig riktig, selv om det var begrenset, lite detaljert, svært ofte generelt og var informasjon som er lett tilgjengelig for alle. Opplysningene stemte også med hva klagerens to eldre søsken, som kom til Norge før henne, og hennes mor, far og yngste bror, som kom etter henne, har forklart. Klagerens søster er gitt norsk statsborgerskap på bakgrunn av samme oppgitte klan og bosted. Hennes identitet var etter dette etter flertallets vurdering klarlagt.

Nemndas mindretall (et nemndmedlem) fant at hennes forklaring om klan og bosted var så mangelfulle at de ikke kunne legges til grunn som sannsynliggjort. Hun har derfor ikke klarlagt sin identitet.

Oppgitt identitet ble i henhold til flertallets konklusjon ansett klarlagt, og de øvrige vilkår i statsborgerloven § 7 første ledd ble også ansett oppfylt.