UNE fikk medhold i om lag fire av fem rettssaker i 2025. Det har skjedd en endring i hvilke sakstyper som havner i domstolene, og flere velger å anke.
Utlendingsnemnda fikk medhold i 41 av totalt 52 rettskraftige dommer fra tingretten, lagmannsretten og Høyesterett i 2025. Andelen er noe lavere enn året før, men likevel relativt høyt historisk sett.
– Vi lærer mye av både medhold og tap i rettsvesenet. Dommene gir oss også viktige rettslige avklaringer for fremtidige saker, sier avdelingsdirektør Ketil Larsen.
Saksøkerne fikk medhold i 11 av de rettskraftige dommene i 2025. Det er forskjellige grunner til at saksøkerne får medhold. Noen ganger handler det om at retten vurderer bevis eller rettslige spørsmål annerledes enn UNE, og i andre tilfeller kan det også komme ny informasjon i forbindelse med en rettssak, forklarer Larsen.
– Sånn sett hadde det ikke vært bra om vi fikk medhold i alle sakene. Det skjer bare i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, legger han til.
Antallet nye rettssaker har økt jevnt de siste årene og er nå på sitt høyeste nivå siden før pandemien. I 2025 mottok UNE 83 nye rettssaker, i tillegg til 35 ankesaker i lagmannsretten og 21 saker til Høyesteretts ankeutvalg.
En tydelig endring
Sakene som ender i domstolene har omtrent samme kompleksitetsnivå som tidligere, men det er en klar endring i hvilke typer saker som bringes inn for rettsvesenet.
Antallet beskyttelsessaker har blitt betydelig redusert, mens saker om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap har økt markant. I tillegg kommer det stadig nye sakstyper og nasjonaliteter som tidligere har vært lite representert, blant annet knyttet til Ukraina og Syria.
En økende andel av saksøkerne begjærer også midlertidig forføyning – altså en midlertidig rettslig beslutning om å stanse iverksettelsen av et vedtak. Slike begjæringer inngikk i nær 60 prosent av sakene i 2025, en utvikling som startet i 2024 og som fortsatte i fjor.
– I en del tilfeller blir det to rettsrunder om samme sak: først om midlertidig forføyning og senere om hovedkravet. Det er arbeidskrevende både for domstolene og UNE. Vi ser derfor på hvordan vi i større grad kan forene disse rettsprosessene i en felles rettslig behandling, sier avdelingsdirektør Ketil Larsen.
Flere anker
UNE opplever også at flere saksøkere velger å anke dommene fra tingretten eller lagmannsretten. Av 30 dommer fra lagmannsretten i 2025 ble 26 anket av den private part. Samtlige ble nektet fremmet av Høyesterett.
UNE anket to av fem saker. Én av disse ble tillatt fremmet, og skal behandles av i Høyesterett i mars.
Årsaken til at UNE anker kan være at det er behov for veiledning fra Høyesterett med tanke på fremtidige saker, eller at staten er uenig i lagmannsrettens vurderinger.
– UNE anker ikke alle tap til en høyere rettsinstans, men gjør konkrete vurderinger. UNE anker først og fremst av hensyn til rettslige avklaringer eller på grunn av premissene i saken, ikke fordi vi er uenige i utfallet, sier avdelingsdirektøren.