Av Ingunn-Sofie Aursnes, direktør i Utlendingsnemnda
Grunnløse asylsøkere finnes ikke. Alle som kommer til Norge for å søke asyl har sin grunn for å gjøre det, men det betyr ikke at alle har behov for beskyttelse mot fare og forfølgelse i hjemlandet.
Utlendingsdirektoratet (UDI) avgjør om asylsøkeren har beskyttelsesgrunn, og innvilget i 2013 oppholdstillatelse til 65 prosent av omtrent 10 000 asylsøkere. Utlendingsnemnda (UNE) avgjør om UDI har fattet et riktig vedtak når asylsøknaden avslås. Slik er arbeidsfordelingen.
UNE endret i 2013 omlag 12 prosent av UDIs avslag. I en del tilfeller kan landinformasjonen ha endret seg eller asylsøkeren legger fram ny informasjon. Noen ganger tror UNE på asylsøkere som ikke ble trodd av UDI.
Asylsaker må ofte avgjøres på grunnlag av usikker informasjon, og loven gir også rom for skjønn for å innvilge opphold på humanitært grunnlag. Ulike beslutningstakere kan vurdere en saks fakta eller utfall forskjellig. Det samme kan gjelde oppfatningen av tvil i saken, og om den er så sterk at den bør komme søkeren til gode.
Slik kan UNE vurdere annerledes enn UDI, kan også domstolen i neste omgang vurdere annerledes enn beslutningstakeren i UNE.
ADGANGEN TIL rettslig overprøving er en sentral del av den samlete rettssikkerheten. En sak som er endelig avgjort i UNE kan bringes inn for domstolsbehandling. Det skjer daglig. Bare i 2013 ble UNE stevnet for Oslo tingrett i 168 nye saker.
Antallet stevninger har økt de siste årene, og noen av sakene er brakt inn for retten av Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe.
Av de sakene gruppa anla mot staten i perioden 2007 til 2014 har UNE fått medhold i 21 saker, mens prosedyregruppa har vunnet frem i 15 saker. På bakgrunn av disse 15 sakene, og omtrent 1700 saker som gruppa leste gjennom for å velge ut saker for domstolsbehandling, har prosedyregruppa fremsatt sterke påstander om rettssikkerheten i klagesaksbehandlingen.
At UNE får kritikk er ikke alvorlig, og vanligvis er det både kunnskap og forbedringsmuligheter å hente i saklig kritikk hvis man lytter.
Jeg er imidlertid redd for at prosedyregruppas uttalelser kan være egnet til å skape utrygghet hos asylsøkere og svekke deres tillit til myndighetene i det landet de har kommet til, og det er i så fall alvorlig.
Jeg har vanskelig for å forstå at overprøving av UNEs vedtak i en domstol skal føre til den konklusjon at UNE generelt sett ikke ivaretar klagernes rettssikkerhet gjennom saksbehandling og vedtak.
Tingrettsavgjørelser blir daglig omgjort i lagmannsretten. Jeg hører aldri at det stilles spørsmål ved rettssikkerheten i tingrettens behandling av den grunn. Det er til stadighet dissens i Høyesterett, jeg hører ikke at noen av den grunn stiller spørsmål ved mindretallets evne til å ivareta rettssikkerhet.
ALLE ASYLSØKERE hevder i utgangspunktet at det er farlig for dem i hjemlandet, det er det som er kjernen i en asylsak.
En asylsøker kan sjelden bevise sin påstand, og troverdighet kan dermed stå sentralt i mange saker. Sakene må vurderes både ut fra relevant landinformasjon fra flere kilder, og ut fra søkerens konkrete forklaring.
Dette er krevende vurderinger i bevisfattige saker, og UNE kan antagelig i enkelte saker bli enda flinkere til å be om ytterligere forklaring fra asylsøkerne. Det betyr ikke at resultatet nødvendigvis vil bli et annet, men det kan gi en enda mer betryggende prosess for alle parter.
Vi har ellers sett flere eksempler på at retten har underkjent UNE-vedtak fordi retten finner svakheter ved formuleringen av begrunnelsen i vedtaket. Her må våre beslutningstakere ta den kritikken til seg, det er viktig at vedtakene begrunnes på en god og forsvarlig måte. Men det at begrunnelsen ikke er formulert godt nok betyr ikke at retten sier at vedtaket var feil i den forstand at klageren ville være i fare ved retur til hjemlandet.
Ikke alle rettssaker gjelder vern mot retur. Vi har nå sett flere eksempler på rettssaker om hvorvidt lengeværende barn og deres foreldre bør gis opphold på grunn av barnets tilknytning til Norge etter mange år med ulovlig opphold i riket. Her er det ofte stort rom for skjønn, og saken dreier seg ikke lenger om beskyttelse mot forfølgelse eller fare i hjemlandet, men om opphold på humanitært grunnlag.
ETTER AT EN asylsøker har fått endelig avslag på sin søknad, kan han be om at UNE omgjør vedtaket. Denne muligheten skyldes at norske myndigheter har ansvar for at det er trygt for asylsøkeren å returnere på utreisetidspunktet, ikke bare på vedtakstidspunktet.
Omgjøring etter endelig avslag er først og fremst aktuelt dersom det er nye opplysninger i saken. UNE mottar årlig tusenvis av omgjøringsanmodninger, hvorav mange ikke viser til ny informasjon av betydning for utfallet. En omgjøring av UNEs eget vedtak betyr ikke nødvendigvis at det opprinnelige vedtaket var feil. Omgjøringen er vanligvis begrunnet i at situasjonen er en annen enn den var på vedtakspunktet. Dette kan skyldes endringer i risikobildet i hjemlandet eller regelendringer i norsk eller internasjonal lov.
Videre kan det være sterkere tilknytning til Norge for lengeværende barn eller en forverret helsesituasjon. Ny eller øket politisk aktivitet i Norge rettet mot hjemlandet, og konvertering til kristendom etter avslag på asylsøknaden, anføres stadig oftere som begrunnelse for krav om at UNE må omgjøre sitt vedtak.
VI VET AT VÅRE vedtak er svært viktige og inngripende for enkeltmennesker. Vi tar folkerettslige forpliktelser med det alvor og den omtanke som naturlig følger av disse forpliktelsene.
Medienes og publikums kritiske blikk er en rettssikkerhetsgaranti som bidrar til at vi selv hele tiden må bestrebe oss på å være profesjonelle og faglig solide.
Asylsøkere får en grundig og rettssikker behandling av sine saker i UNE. Likevel kan vi bli enda bedre, og vi skal lytte godt når andre kommer med innspill og kritikk til måten vi arbeider på.
Men vi skal heller ikke snu kappen etter vinden når noen kritiserer oss. Dette kan føre til ulikebehandling og vilkårlighet i avgjørelsene, og det er i seg selv en trussel mot rettssikkerheten.
Det er omtrent 50 millioner på flukt verden over. Migrasjonsbølgen treffer Norge som en liten rest, som en svak dønning, der vi ligger på kanten av verden med ryggen mot den kalde Nordsjøen.
Folk flykter fra forfølgelse, fra krigshandlinger, fra fare for krigshandlinger, fra fattigdom, fra mangel på muligheter til utdanning og arbeid, bare for å nevne noe.
Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Jeg ønsker å forsikre asylsøkerne som kommer til Norge om at deres søknad og klage blir behandlet i en rettssikker prosess.
Kronikk først publisert i Dagbladet 18.08.2014