Hvordan er kvinners stilling i Iran og hvordan vurderer vi iranske kvinner – og menns – klagesaker i UNE? Hva legger vi vekt på, og hvorfor er det så mye oppmerksomhet om akkurat disse sakene nå?

I høst har vi sett bilder og hørt om demonstrasjoner i Iran og andre steder i verden. Mahsa Amini døde 16. september, etter at hun ble arrestert for angivelig å ha brukt tettsittende klær og vist for mye hår. Mange mener at opprøret og demonstrasjonene i høst, handler om mer enn bare klær og hår. Det viser at mange iranere ikke lenger vil akseptere myndighetenes brutalitet.

Temaet i denne UNEpodden er Iran. Aslak Vardund jobber i Landinfo og Anine Aas Hegerstrøm er seniorrådgiver og jurist i UNE. De to kan mye om dette temaet og er gjester i denne episoden av UNEpodden.

Hva er landinfo

Landinfo er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. De innhenter, vurderer og analyserer landinformasjon, og formidler landkunnskapen gjennom skriftlige produkter, foredrag og opplæring.

Landinfos viktigste oppdragsgivere er beslutningsfattere i UDI og UNE. De innhenter informasjon fra et bredt spekter av kilder. Det dreier seg om rapporter fra ulike internasjonale organisasjoner og akademiske institusjoner, og uttalelser fra blant annet myndighetspersoner, jurister og sivilsamfunnsaktivister i aktuelle land. Deler av landkunnskapen baserer seg på informasjon fra tjenestereiser og informasjonsinnhentingsreiser.

Typisk Iransak i UNE

Anine er jurist og saksbehandler i UNE. Det innebærer at hun behandler klagesaker der en person har fått avslag i førsteinstans, UDI. Hun jobber i enheten som blant annet har fagansvar for asylsaker tilhørende personer fra Midtøsten, Iran og Nord-Afrika.

En typisk iransak er ikke om kvinners rettigheter direkte, men sammensatte saker med forklaringer om ulike forhold personen mener tilsier at hen har et beskyttelsesbehov. Dette kan være politisk aktivitet: før man kommer til Norge (i Iran) og i Norge, konvertering til kristendommen. Det er også et mindre antall saker som handler om minoritetsgrupper, seksuell orientering, kjønnsbasert forfølgelse, tvangsekteskap og omskjæring.

Den islamske revolusjonen i 1979

For å forstå demonstrasjonene og dagens politiske situasjon i Iran, må vi gå tilbake til den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Da ble Shahen avsatt og det ble opprettet en islamsk republikk styrt etter islamske rettsregler – Sharia. Det betyr at alle lover som vedtas av parlamentet må være i overensstemmelse med sharia-retten slik denne tolkes av islamske rettslærde i Iran.

- Det innebærer blant annet at menn og kvinner behandles ulikt i lovverket, forteller Aslak.
- Menn og kvinner har etter loven ulike rettigheter. Dette ser man på det familierettslige området hvor menn og kvinner har ulike rettigheter og plikter i ekteskapet og ulik rett til å kreve skilsmisse.

Mannen regnes som familiens overhode og er kvinnens verge. Kvinnen skal underordne seg ham, men til gjengjeld er mannen forpliktet til å forsørge kvinnen og barna og betale en medgift til kvinnen.

Hvordan vises denne diskrimineringen av kvinner i dagliglivet?

- Kvinner diskrimineres på arbeidsmarkedet: Den islamske republikken har satset stort på utdanning for kvinner og gitt kvinner samme rett til utdannelse som menn innenfor de fleste fag. Dette har ført til at det i dag er like mange kvinner som menn som tar høyere utdannelse.

Kvinner er også lite representert i politikk. Kun 6 % av parlamentsmedlemmene er kvinner. Alle ministrene i dagens regjering er menn. Kvinner kan ikke bli dommere eller velges til det mektige Vokterrådet. Vold i nære relasjoner, rettet mot kvinner, er utbredt, men variasjonsrommet er stort mellom ulike sosiale lag av befolkningen og mellom ulike etniske grupper. Men heller ikke dette er unikt for Iran. Vold mot kvinner og svakt rettsvern går igjen i svært mange land.

Politiske protester i dagens Iran

Aslak forteller at protestene som ble utløst av Mahsa Aminis død handler om noe mer enn hijabpåbud og undertrykking av kvinner.

- De oppstår på grunn av en langvarig frustrasjon med det sittende regimet, et regime i dyp legitimitetskrise. Politisk har staten gått i autoritær retning. Rommet for individuell frihet blir stadig mindre. Det er økonomiske krisetider – folk har fått det verre. Maktmisbruk og straffefrihet der ingen i myndighetsapparatet holdes ansvarlige for overgrep mot innbyggerne.

- Denne gangen var det de unge som ledet an. Universitetsstudenter og elever på videregående skoler. Generasjonen som er født mellom 1995 og 2005. Vokst opp tilkoblet internett og med en helt annen tilgang til informasjon fra hele verden og større kjennskap til hvilke friheter og muligheter jevnaldrende i andre land nyter.

- Iran har en ung befolkning. 60 % av befolkningen er under 30 år. De er født og oppvokst etter den islamske revolusjonen, og de er formet av andre holdninger enn foreldregenerasjonen. Det er en stor generasjonskløft mellom maktapparatet og store deler av befolkningen.

Behovet for beskyttelse for iranere

De fleste Iransakene som UNE har, innebærer en vurdering av behovet for beskyttelse. Hva innebærer det juridiske begrepet beskyttelse?

- I norsk rett må det enten foreligge en velbegrunnet frykt forfølgelse som knytter seg til en gitt grunn som etnisitet, avstamming, hudfarge, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe, politisk oppfatning. Dette er en såkalt konvensjonsgrunn, forteller Anine.

- Eller personen må stå i en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling er straff ved retur til hjemlandet. Dette ivaretar Norges folkerettslige forpliktelser etter flyktningkonvensjonen og etter den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

Det er ikke hvilke som helst handlinger som utgjør forfølgelse. Det kan være drap, tortur og mishandling. Trakassering, diskriminering og kortvarig fengsling er i utgangspunktet ikke forfølgelse, men kan til sammen få et så stort omfang at det likevel utgjør forfølgelse.

Anine forteller at i Iran-sakene vil det ofte være et spørsmål om man har en velbegrunnet frykt for forfølgelse fra iranske myndigheter. I mange av sakene har man forklart at man driver politisk aktivitet/myndighetskritikk som man mener vil føre til reaksjoner fra iranske myndigheter som innebærer forfølgelse.

Blir Flyktningkonvensjonen tolket for snevert?

Flyktningkonvensjonen der begrepet ‘beskyttelse’ er hentet fra, ble laget på begynnelsen av 1950-tallet. Da var samfunnet og kjønnsrollene annerledes enn hva de er i dag. Hvilke konsekvenser får det om vi har «kvinnebrillene på» i rettsanvendelsen og i UNEs vurderinger?

Flyktningkonvensjonen og norsk rett nevner ikke kjønn eller kjønnsidentitet, og det er derfor ikke noe som utelukker kvinner. Det er heller et spørsmål om hvordan begrepene anvendes og tolkes, og om kjønn har betydning. Konvensjonsgrunnen «medlem i spesiell sosial gruppe» anvendes i praksis, og kvinner gis beskyttelse i Norge dersom de har en velbegrunnet frykt for forfølgelse grunnet sitt kjønn.

Hva som anses som forfølgelse har endret seg opp gjennom årene, og preges av samfunnsutviklingen. I 1974 at man fikk en HR-dom om voldtekt i ekteskapet. Forut for det var det noe man anså å tilhøre privatsfæren og husbråk.

Hvorfor er terskelen så høy for å gi asyl eller beskyttelse når vi det at iranske kvinner blir diskriminerte?
- Iran er ikke unikt, fordi kvinner har dårlig rettssikkerhet i mange land, sier Anine.

Diskriminering i seg selv utgjør i utgangspunktet ikke forfølgelse, og selv om kvinner i Iran systematisk diskrimineres er spørsmålet om belastningen er så alvorlig at det utgjør en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter.

Den politiske utviklingen i Iran

Hva kan vi si om den politiske sprengkraften i at unge iranske kvinner nekter å bruke hijab, og hvordan det kan påvirke, eller være et symbol på den politiske utviklingen i Iran?

- Dagens styresmakter i Iran har som nevnt svekket legitimitet, sier Aslak. - Store deler av befolkningen identifiserer seg ikke lenger med det religiøse sharia-baserte lov- og rettssystemet. Under slagordet «kvinner, liv, frihet» var protestene i fjor høst politiske fra dag én, og fikk raskt følge av krav om regimeendring.

Det var også store protester i 2017, 2018 og 2019 som også utviklet seg til krav om regimeendring, selv om de startet av andre grunner enn den siste runden med protester. Krav om regimeendring i forbindelse med protestbølgene de siste fem årene er nytt i forhold til tidligere tiders protester. Under store protester i 2009 var kravet reformer og ikke regimeendring. Protestene kommer dessuten med hyppigere mellomrom nå enn tidligere. Så selv om protestene synes å ha stilnet for denne gangen, vil det sikkert komme nye i fremtiden.

Iran har en aldrende øverste leder. Kan det bli politiske og sosiale endringer når han dør?

- Øverste leder er statsoverhode, sjef for de væpnede styrkene og ansvarlig for overordnet politikkutforming. Han styrer i praksis på livstid. Under øverste leder finnes det et vokterråd som skal godkjenne alle kandidater til presidentvalget og parlamentsvalget, samt godkjenne eller forkaste alle nye lovforslag vedtatt av parlamentet.

Dersom øverste leder dør eller ikke lenger er i stand til å utøve sitt verv skal ny øverste leder velges av det såkalte Ekspertrådet bestående av 86 geistlige som er valgt for åtte års terminer. Ny øverste leder har kun blitt valgt en gang tidligere, i forbindelse med at landets første øverste leder, Ayatollah Khomeini gikk bort i 1989.

Derfor er det en del usikkerhet rundt hvordan dette vil forløpe neste gang og hvordan maktkampen vil utspille seg. Hvem skal man velge til ny øverste leder, og, vil man velge en ny øverste leder, og bevare institusjonen slik den er i dag.

UNE påvirkes av dagens situasjon i Iran

Anine forteller at de politiske protestene som pågår i Iran nå, har ikke truffet UNE enda. Søknadene til iranske borgere som søker beskyttelse etter demonstrasjonene i høst, behandles i UDI først. De kommer til UNE ved eventuelle klager på UDIs vedtak. Så det gjenstår å se hvordan UDI vurderer sakene.

- Men, vi ser at klagere deltar i demonstrasjoner i Norge og uttaler seg om opprøret, sier Anine. - Politisk aktivisme i Norge og uttalt kritikk av sittende iranske regime i norske medier og offentlighet oppgis som grunn for omgjøringsanmodning. På denne måten merker UNE det som skjer i Iran.

Sur Place

Sur place er et begrep som brukes i slike tilfeller. Sur place betyr «på stedet». Det beskriver en handling som gjøres i Norge av en person som i utgangspunktet ikke har rett på beskyttelse, men som kan medføre fare for forfølgelse for retur til hjemlandet.

Et eksempel på typisk sur place er å uttale seg kritisk til hjemlandets politiske ledelse. I en klagesak vurderer UNE hva som fremstår som formålet med handlingen. Oppstår det et beskyttelsesbehov, så skal UNE alltid ta hensyn til det. Personer som har et beskyttelsesbehov, skal ikke returnere til Iran.

Iransaker

Hva er det som blir vektlagt når UNE behandler en sak fra Iran? Anine forteller at Iransaker behandles likt som alle andre saker. Derfor er det viktig å gjøre det man kan for å medvirke og opplyse saken så godt som mulig. Ikke holde tilbake opplysninger eller gi uriktige forklaringer. Klageren må være åpen og ærlig om hva hen frykter og hvorfor hen frykter det. Det er viktig å kunne bevise sine påstander og bekrefte troverdighet.

Mer informasjon om Iran

På landinfo.no finnes rapporter som lages om dagens situasjon i Iran. For å lære mer om det juridiske begrepet beskyttelse, så finnes nyttig informasjon på une.no under temasidene beskyttelse/asyl. UNE.no har også gode landsider om Iran. Der finnes detaljert informasjon om hva UNE legger vekt på i behandlingen av Iran-saker og mer om hvordan UNE vurderer sikkerhetssituasjonen i Iran.