– Regelverket legger opp til at personer som bryter loven får en reaksjon. Dilemmaet er at det er barn som rammes.
Det sier enhetsleder Marianne Granlund. Hun leder den enheten i Utlendingsnemnda (UNE) som forbereder saker om utvisning for nemndledere og nemndmedlemmer. Sammen med avdelingsdirektør for fagavdelingen, Ketil Larsen, gjestet hun første episode av UNEpodden. Temaet var saker om utvisning som berører barn, et tema som er særlig aktuelt. Vinteren 2021 skrev flere aviser om saker der foreldre hadde blitt utvist selv om de hadde barn som bodde i Norge.
– Veldig krevende for familiene
– Det er ikke noe tvil om at mange av disse sakene som vi hører om er veldig krevende for de familiene som er involvert. Flere av dem har lang botid og de har barn som er født i Norge, sier Marianne.
Likevel er hun tydelig på at regelverket vi har i dag legger opp til at personer som bryter utlendingsloven, får en reaksjon.
– Det å få en oppholdstillatelse i Norge, og kanskje til slutt få et statsborgerskap, er noe som mange vil ha. Og det er noe som mange kan gå langt for, eller gjøre mye, for å få. For eksempel det å gi uriktige opplysninger. Når det oppdages, har lovgiver sagt, da må vi reagere.
Det er en politisk utfordring, påpeker Ketil, å lage regler som fremmer innvandringskontrollen, uten at det blir umenneskelig.
– For oss i UNE handler det om at vi skal ha individuell saksbehandling, men samtidig følge reglene lojalt og ha likebehandling. Vi har et skjønn, men det skjønnet må være rettferdig opp mot lignende saker.
I faktaboksen med Marianne Granlund
Fakta om utvisning
Å bli utvist - hva betyr det?
– Hvis du blir utvist fra Norge så kan du hverken oppholde deg i Norge eller i Schengen-området, som i praksis vil si hele Europa.
Hva kan man bli utvist for?
– Du kan bli utvist for at du er dømt for et straffbart forhold, for at du har oppholdt deg ulovlig i Norge, eller for at du har gitt uriktig opplysninger til myndighetene.
En utvisning skal være forholdsmessig. Hva ligger i det?
– Når vi vurderer om vi skal utvise en person ser vi på den ene siden på hvor alvorlig det forholdet er som man skal utvises for. På den andre siden ser vi på den måten som denne utvisningen vil påvirke den utviste, eller familien til personen. Og det er den avveiingen som skal gjøres. Det skal være en rimelig avveiing.
Hvor mange foreldre utviser UNE hvert år?
– Jeg har tall fra 2021. Da var det omtrent 90 saker der en person som var en forelder, ble utvist. Og så har jeg lyst til å si om det tallet at 70 av de personene kunne fortsette det familielivet i et annet land enn Norge. Og så var det 20 av sakene der barnet ikke kunne følge med den utviste forelderen til et annet land.
Bryter UNE barnekonvensjon når foreldre blir utvist?
– UNE får jo regelmessig prøvd sine vedtak av domstolen. Både Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Begge de to domsinstansene har sagt at man kan utvise en person som har barn, i enkelte tilfeller.
Hvis UNE opphever utvisningsvedtaket fra UDI, får personen da en tillatelse i Norge?
– For å få opphold i Norge så må man alltid ha en tillatelse, og den må søkes om. At utvisningen blir omgjort, det vil si at da kan man søke om en tillatelse.
Regelverksendringer?
Temaet utvisning av foreldre er også aktuelt fordi et arbeidsutvalg oppnevnt av regjeringen i vinter foreslo endringer av regelverket.
Kan det komme regelendringer? Kanskje, sier Ketil.
– Det blir spennende å se. Nå er jo dette opp til politikerne, det er de som må bli enige om hvilke endringer vi skal få. Da tror jeg det er lettere for politikerne å bli enige om hvordan sakene blir behandlet enn endringer som vil føre til at veldig mange flere eller langt færre blir utvist. Når det er sagt, så har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall på noen punkter, mens de på andre punkter er enstemmige. Jeg tror nok enstemmighet i utvalget gir økt styrke til endringer.
Han viser til at utvalget var enstemmig i forslaget om saker der familiene ikke kan bo sammen i hjemlandet til den utviste forelderen. For eksempel i saker der barna har fått asyl på grunn av risiko for kjønnslemlestelse.
– Utvalget var enige om at man istedenfor utvisning bør benytte tilleggstid for å få permanent oppholdstillatelse. Det vil si at den som søker permanent tillatelse, må bo lenger i Norge før man kan få det.
– Må noe ekstra til
Det må noe ekstra til for at barnets beste skal slå gjennom slik at forelderen ikke blir utvist, forteller Marianne.
– De tilfellene vi ser er der belastningen på barn blir for stor. Hvis de har helsemessige utfordringer, for eksempel, og den forelderen som blir igjen ikke greier å ivareta de helsemessige behovene til barnet. Vi vil ikke utvise den andre forelderen hvis vi ser at den bidrar til å holde situasjonen stabil og bidrar til at barnet får nødvendig omsorg.
Styrket barneperspektiv
Barneperspektivet i utlendingsforvaltningen har blitt styrket de senere årene, også når det kommer til utvisningssaker som berører barn.
– Først og fremst ser vi at utlendingsforvaltningen utreder disse sakene når det gjelder situasjonen til barna mye bedre enn det som ble gjort før, forteller Marianne – Man innhenter mye mer informasjon rundt situasjonen til barna. Begrunnelsene i vedtakene har også blitt mye mer omfattende når det gjelder hvilke vurderinger vi har gjort.
Det har skjedd en praksisutvikling i disse sakene over tid, sier Ketil.
– I utvisningssaker legger man seg nå oftere på to års utvisning for foreldre med barn enn fem år eller varig utvisning fra Norge.
Bør flere utvisningssaker avgjøres av nemnder?
Det er flere måter å behandle en sak på i UNE. Bør flere av disse sakene avgjøres av en nemnd med tre personer? Ketil svarer:
– Etter de reglene vi har i dag er det nemndleder som avgjør om en sak skal i nemndmøte, og det beror på om en sak har vesentlige tvilsspørsmål, om det er tvil om utfallet. Man kan si at UNE som et nemndbasert system og utfra tillitshensyn gjerne kunne hatt noen flere saker i nemnd. Men hvis man sammenligner med gjeldende regler vil ikke jeg si at vi bør ha veldig mange flere. Noen flere, kanskje, det er alltid noen tvilstilfeller man kan diskutere. Men skal man ha mange flere, må det endringer til i reglene.
Om handlingsrommet til nemndledere og nemndmedlemmer
Hva skjer hvis en nemndleder eller et nemndmedlem mener praksis er feil opp mot det regelverket vi har? Hvilket handlingsrom har de da til å komme til et annet resultat enn det praksis tilsier?
Da er spørsmålet, sier Ketil, om saken som skal avgjøres er spesiell.
– Har den noe ved seg som skiller den fra mange andre saker og som gjør at man mener det er riktig å komme til et annet resultat i den enkeltsaken enn hva som gjelder praksis mer generelt? Hvis ikke det er det, så er praksis en tung rettskilde. Vi skal ha likebehandling, og det er et mål at saker som ligner hverandre, får likt utfall.
Han legger til at det kan likevel skje en praksisutvikling over tid og at det er endringsmekanismer internt i UNE.
– Man kan ta opp temaer på interne fagmøter og også bruke stornemnd. Stornemnd er en avgjørelsesform med tre nemndledere og fire nemndmedlemmer. De treffer vedtak som er retningsgivende for andre, lignende saker. Og hvis man ønsker å endre praksis, så kan man argumentere for at vilkårene for stornemnd er oppfylt.
Temaet utvisning og barnets beste har aldri vært behandlet av en stornemnd.
Det at det har skjedd noe nytt, kan også være en grunn til at tidligere praksis bør endres, sier Ketil.
– Hvis det har skjedd en endring i et hjemland som gjør at det ikke er forsvarlig å returnere personer dit. Eller det har kommet en ny dom fra Høyesterett som gjør at man må justere kursen. Da har nemndledere og nemndmedlemmer en rett og en plikt til å vurdere betydningen av slike nye hendelser.
Marianne legger til at alle nemndmøtesaker er saker der det er tvil rundt resultatet.
– Det er ikke sånn at praksis er klar i de sakene. Nemndmedlemmene har derfor et betydelig handlingsrom til å gi sin stemme på det resultatet man mener er riktig. Og gjennom det endre praksis, hvis man mener det er riktig.
Avslutningsvis har Ketil og Marianne ett råd til de som har en utvisningssak i UNE eller hjelper noen som har det:
– Å få fram om det er noe spesielt ved saken som skiller den fra andre saker. Ingen sak er lik, og ingen barn er lik. Det som er så viktig å få fram er: hvordan vil en utvisning påvirke akkurat dette barnet eller disse barna?