Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for britiske borgere etter Brexit. UNE mente han var i Norge som tjenesteyter. Personer med oppholdsrett i Norge som tjenesteyter er ikke omfattet av separasjonsavtalen mellom Norge og Storbritannia etter Brexit.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for britiske borgere etter Brexit. UNE mente han var i Norge som tjenesteyter fordi han hadde lagt frem en "service agreement", som viste at han skulle utføre tjenester i Norge på vegne av et selskap registrert i Storbritannia. Personer med oppholdsrett i Norge som tjenesteyter er ikke omfattet av seperasjonsavtalen mellom Norge og Storbritannia etter Brexit.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Hans kone hadde ikke hatt sammenhengende oppholdsrett i Norge i fem år, og dermed hadde heller ikke han det.

Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.

Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Klageren var straffedømt flere ganger, og UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises. UNE mente også at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.