Søk i praksisbasen

Klagerens norske statsborgerskap ble kalt tilbake fordi det bygget på uriktige opplysninger om at hun var statsløs. Hun hadde holdt tilbake opplysninger om at hun var borger av Jordan. Hun ble også utvist med varig innreiseforbud og meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS)

Klageren fikk kalt tilbake sin flyktningstatus og sine tidligere oppholdstillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt statsborgerskap da hun søkte beskyttelse i Norge. Opplysningene var av vesentlig betydning for at hun hadde fått opphold i Norge. Verken overfor henne selv, ektefellen eller barna var det uforholdsmessig å utvise henne med to års innreiseforbud.

Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.

Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.

Klagerens statsborgerskap ble likevel ikke tilbakekalt. Nemnda mente tilbakekall var uforholdsmessig blant annet på grunn av hans tilknytning til Norge.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bakgrunn og asylgrunnlag. Han hadde også fortiet at han tidligere hadde søkt om tillatelse i Norge med en annen identitet. Nemnda kom frem til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang oppholdstid.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde oppgitt uriktige opplysninger om at han var borger av Somalia. Han hadde også mest sannsynlig gitt uriktige opplysninger om bosted og familie. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for klagerens tilknytning til Norge og hans familie her.

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen gitt i familieinnvandring fordi hun i en periode ikke oppfylte vilkåret om å bo med ektefellen.

UDI kalte tilbake klagerens statsborgerskap fordi de mente hun hadde gitt uriktige opplysninger om bosted og hensikten om å forbli bosatt i Norge da hun søkte om norsk statsborgerskap. Nemnda mente at hun ikke hadde gitt uriktige opplysninger og at det dermed ikke var grunnlag for tilbakekall.