Sist oppdatert: 25.03.2022 25.03.2022

Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen gitt i familieinnvandring fordi hun i en periode ikke oppfylte vilkåret om å bo med ektefellen.

Bakgrunn

Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle. Tillatelsen ble senere fornyet.

UDI tilbakekalte deler av oppholdstillatelsen. De mente at ektefellene i en periode ikke hadde oppfylt vilkåret i utlendingsloven § 40 om at de må bo sammen, fordi klageren hadde bodd borte fra ektefellen og pendlet.

I klageomgangen viste advokaten blant annet til at ektefellene levde i samliv med bare kortvarige brudd og at dette skyldtes arbeidssituasjonen.

Vurdering og konklusjon

UNE viste til at en oppholdstillatelse kan tilbakekalles etter lovens § 63 dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det ellers følger av «alminnelige forvaltningsrettslige regler».

UNE mente det var grunnlag for å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse. UNE viste til UDIs begrunnelse i vedtaket og at klageren i en periode ikke hadde bodd sammen med ektefellen. Kravet om å bo sammen skulle tolkes strengt, strengere enn det som fulgte av en naturlig språklig forståelse av ordene. Dette kom frem av lovens forarbeider og rettspraksis. I den forbindelse viste UNE til Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 422 og dom av 11.03.2013 fra Borgarting lagmannsrett (LB-2012-598). Hensynet bak kravet var å sikre det ekteskapelige samlivet og motvirke misbruk av reglene om familieinnvandring. Vilkåret om å bo sammen fremgikk klart av tillatelsen og var derfor noe klageren måtte være kjent med.

UNE mente det var riktig å tilbakekalle tillatelsen. Hensynet bak reglene om familieinnvandring talte for tilbakekall. Det var ikke rimelig at en som ikke har oppfylt vilkårene for en tillatelse skulle stilles likt med en som har oppfylt vilkårene. Klageren hadde heller ingen berettiget forventning om å få rett til opphold i den aktuelle perioden, siden vilkåret om å bo sammen fremgikk klart av tillatelsen. Dersom tillatelsen ikke ble tilbakekalt, ville klageren dessuten kunne videreføre eller få nye rettigheter basert på den uriktige tillatelsen.

Var dette sammendraget nyttig?