Sist oppdatert: 28.01.202228.01.2022

Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bakgrunn og asylgrunnlag. Han hadde også fortiet at han tidligere hadde søkt om tillatelse i Norge med en annen identitet. Nemnda kom frem til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang oppholdstid.

Sakens bakgrunn

 
UDI kalte tilbake klagerens statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Klageren hadde unnlatt å fortelle at han tidligere hadde søkt om oppholdstillatelse i Norge under en annen identitet. UDI la også vekt på at klageren i sammenheng med tilbakekallssaken hadde opplyst om en tredje identitet.
 

UNEs vurdering

 
UNE viste til at et statsborgerskap kan kalles tilbake dersom søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger om sin identitet eller holdt tilbake opplysninger som er av vesentlig betydning for saken. Det er et krav at søkeren har visst at han holdt tilbake opplysninger eller at opplysningene han ga var uriktige. Det er UNE som har ansvaret for å bevise at søkeren mest sannsynlig har gjort dette.
 
Saken ble behandlet i nemndmøte. Nemnda viste til at klageren hadde innrømmet at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og bakgrunn. De uriktige opplysningene omfattet familieforhold, hjemsted og asylgrunnlag. Han innrømmet også at han tidligere hadde søkt både familieinnvandring og beskyttelse under andre identiteter.
 
Nemnda mente at det ikke var tvilsomt at dette var av vesentlig betydning for vedtaket om norsk statsborgerskap. Klagerens opprinnelige oppholdstillatelse i Norge ble innvilget fordi man trodde på at han var en enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan uten omsorgspersoner i hjemlandet. Ifølge nemnda forplantet dette uriktige grunnlaget seg videre til senere tillatelser og statsborgerskapssaken. Nemnda viste også til at en søknad om norsk statsborgerskap bare innvilges når identiteten er klarlagt. Dette vilkåret er ikke oppfylt når klageren har søkt og fått norsk statsborgerskap på uriktig identitet. Klagerens statsborgerskap ble altså gitt på feil faktisk grunnlag.
 
Nemnda mente også at klageren handlet mot bedre vitende. Nemnda mente at det måtte kunne forutsettes at klageren visste hva som var korrekte opplysninger om hans egen identitet og tidligere fremsatte søknader om opphold. Klageren forklarte til nemnda at han var mindreårig da han søkte familieinnvandring og i Norge og at han bare gjorde som han hadde fått beskjed om. Han kunne ikke ta egne valg. Under hele oppholdet i Norge var han plaget av å ha gitt uriktige opplysninger. Nemnda mente at disse opplysningene viste at han handlet mot bedre vitende. Nemnda påpekte også at klageren hadde blitt voksen da han søkte om norsk statsborgerskap. På det tidspunktet hadde han et selvstendig ansvar for å gi korrekte opplysninger til norske myndigheter.
 
Nemnda konkluderte med at det var grunnlag for tilbakekall av norsk statsborgerskap.
 
Deretter vurderte nemnda om tilbakekall var forholdsmessig. Dette innebærer at nemnda veier forholdets alvor på den ene siden opp mot hensynet til klageren og hans nærmeste familie på den andre siden.
 
Nemnda mente at klageren hadde gitt grovt uriktige opplysninger, og at han bevisst og aktivt hadde benyttet seg av mer enn én identitet. Derfor skulle det svært mye til for å mene at tilbakekall var uforholdsmessig. Nemnda påpekte at klageren gjentatte ganger hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Klageren hadde også fremlagt et pass overfor norske myndigheter som mest sannsynlig var falskt. Videre hadde han hjulpet sin afghanske ektefelle med å søke familieinnvandring med ham selv på en identitet som hadde vist seg til å være uriktig.
 
Klagerens tilknytning til Norge var sentral i nemndas vurdering av forholdsmessighet. Nemnda mente at klageren til en viss grad kunne anses å være integrert i Norge. Nemnda la vekt på hans gode språkferdigheter, at han hadde vært i full jobb de siste årene, samt at han drev med idrett og hadde venner og kolleger han tilbrakte tid med. Nemnda mente at klagerens tilknytningen ikke var større enn hva som kan forventes etter å ha vært her i over 13 år. Nemnda fant også at klageren hadde en sterk tilknytning til Afghanistan hvor han har en stor og ressurssterk familie.
 
Nemnda fant at de ikke kunne legge vekt på klagerens anførsler om at han kom til Norge som mindreårig og hadde blitt instruert av familien til å gi uriktige opplysninger om sin identitet og bakgrunn. Nemnda mente at klageren forklarte seg troverdig om at han hadde slitt med bekymringer, tilpasningsproblemer, aggresjon og angst, samt at han hele tiden hadde levd med frykten for å bli oppdaget. Nemnda mente at denne forklaringen illustrerer viktigheten at det ikke oppnås fordeler ved en slik adferd. Mange enslige mindreårige har kommet til Norge, og klageren er nok ikke alene om å ha fått beskjed av familien om å gi uriktige opplysninger. Det er tragisk når unge mennesker utsettes for slik press. Ifølge nemnda tilsa allmennpreventive hensyn derfor også at statsborgerskapet skulle tilbakekalles.
 

Var dette sammendraget nyttig?