Søk i praksisbasen

Klageren hadde søkt om familieinnvandring med samboer i Norge. Klageren fikk avslag på formelt grunnlag fordi hun ikke kunne søke om oppholdstillatelse i Norge.

Klageren ba om utsatt utreisefrist fordi barnet hennes var under utredning ved et norsk sykehus. UNE vurderte saken som en omgjøringsanmodning og med ønske om utsatt iverksetting. UNE hadde utsatt utreisefristen tidligere, og mente det ikke var grunnlag for å gjøre det igjen.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi hun var under 24 år og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi saken ikke var tilstrekkelig opplyst.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt og fordi klageren var utvist.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Referansepersonen (klagerens ektefelle) oppfylte ikke kravet om nok inntekt frem i tid. Det var ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det skulle gjøres unntak fra kravet.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med samboer/far i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.

Klagerne fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi de ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun var gift med referansepersonen.