Sist oppdatert: 21.10.202221.10.2022

Sammendrag: Utvisning

UNE satte ned innreiseforbudet fra varig til fem år fordi varig utvisning ikke var rimelig i forhold til det klageren var dømt for (uforholdsmessig).

Bakgrunn

Klageren ble dømt til fengsel i ett år fordi han hadde reist inn i Norge mens han var utvist med fem års innreiseforbud (tidligere utvisningssak). På bakgrunn av dommen ble han utvist på nytt med varig innreiseforbud (denne utvisningssaken). Han ble også meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS).
 
Advokaten hevdet at klageren ikke visste at han hadde innreiseforbud, fordi han ikke hadde forstått hva det tidligere utvisningsvedtaket og innreiseforbudet innebar. Advokaten mente at det var uforholdsmessig å utvise klageren med varig innreiseforbud tatt i betraktning alvorligheten av det han var dømt for og tilknytningen hans til Norge. Klageren hadde ikke tenkt til å oppholde seg i Norge da han brøt innreiseforbudet, han skulle bare delta i en barnedåp.
 

Vurdering og konklusjon

Nemnda vurderte om det var uforholdsmessig overfor klageren å utvise ham med varig innreiseforbud. Forholdsmessighetsvurderingen er en helhetsvurdering der en rekke momenter er relevante. Alvorligheten av klagerens handlinger må veies opp mot hensynet til klageren. Et generelt utgangspunkt er at jo mer alvorlig det straffbare forholdet er, jo mer skal til for at vedtaket er uforholdsmessig.
 
Forholdet klageren var dømt for kan føre til straff på to år i fengsel. Høyesterett skrev i straffutmålingen blant annet at det skal mye til å fravike normalstraffenivået for forsettlig førstegangs overtredelse av innreiseforbudet, som er ett år.
 
Klageren hadde reist inn til Norge til tross for at han var utvist med et innreiseforbud som fortsatt gjaldt. Nemnda mente at bruddet på innreiseforbudet var i nedre sjikt for alvorlighet. Han ble stoppet på grensen da han kom for å delta i en barnedåp hos slektninger i Norge. Det var et enkeltstående tilfelle og klageren hadde ikke oppholdt seg i Norge i forbindelse med hendelsen.
 
Nemnda mente at varig innreiseforbud og tilsvarende innmelding i SIS var uforholdsmessig. Nemnda mente at innreiseforbudet burde være fem år, og viste også til at dette var praksis i flere vedtak fra UDI i 2021 og 2022.
 
Klageren ble dermed utvist med fem års innreiseforbud.
 
Avgjørelsen var enstemmig.
 

Var dette sammendraget nyttig?