Søk i praksisbasen

Klageren søkte om beskyttelse fordi han var homofil og fryktet kjærestens familie. Nemnda mente asylforklaringen hans ikke var troverdig. Flertallet fant likevel, under sterk tvil, at klageren hadde sannsynliggjort sin legning. Han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet og hadde dermed krav på beskyttelse i Norge.

Klageren søkte beskyttelse i Norge, og viste til konflikt med slektninger i hjemlandet. Han hadde ektefelle og barn i Norge, og fikk innvilget familieinnvandring med dem. UNE la til grunn at han ikke fylte vilkårene for å anses som flyktning, og at det heller ikke var grunnlag for å gi beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse som flyktning, fordi nemnda trodde på at klageren var homofil. Han ville dermed risikere forfølgelse i hjemlandet.

Klageren og datteren fikk innvilget oppholdstillatelse som flyktninger. Nemnda mente de risikerte forfølgelse ved retur, på grunn av situasjonen for kvinner i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Klageren fikk innvilget beskyttelse. Nemnda mente at situasjonen for kvinner i Afghanistan innebar at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Saken gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia. Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig.

Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.