Søk i praksisbasen

Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Moren fikk avslag på sin søknad samme dag. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdsvilkårene.

Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klagerens søknad om familieinnvandring måtte behandles selv om han ikke hadde søkt fra riktig sted. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi hun var under 24 år og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var usikkert om hun ville reise ut av Norge ved visumperiodens utløp. At hun ønsket å besøke barn og barnebarn i Norge var ikke en velferdsgrunn som kunne veie opp for hennes svake returforutsetninger. Hun hadde blant annet et oppholdskort fra Tyrkia som snart ville utløpe.

UNE vurderte hvorvidt utvisning av klageren ville stride mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven, og kom til at det ville det. Det tidligere vedtaket om utvisning ble derfor opphevet.

Klageren fikk beskyttelse fordi nemnda mente hun hadde forlatt hjemlandet ulovlig i nasjonalpliktig alder, og dermed risikerte forfølgelse fra myndighetene ved retur dit.

Klagerens reisedokument ble inndratt fordi det var skadet og uegnet til bruk.

Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde brukt to ulike identiteter til å få oppholdstillatelse.

Klageren fikk ikke innvilget permanent oppholdstillatelse fordi han hadde en glippe mellom sine midlertidige tillatelser på mer enn tre måneder.