Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke varig opphold fordi verken hun selv eller hennes tidligere samboer som var EØS-borger oppfylte vilkårene

To mindreårige søsken fikk ikke oppholdstillatelse med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi klagerne har omsorgsperson i hjemlandet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med norsk samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år sammenhengende.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om familieinnvandring. Hun kunne ikke søke om tillatelse fra Norge fordi det ikke var gjort unntak for søkergruppen i utlendingsloven § 46. Aldersrelaterte helseplager var heller ikke nok til å gjøre unntak. Hun kunne reise til hjemlandet og søke på nytt.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Nemnda omgjorde tidligere vedtak og klageren fikk familiegjenforening med ektefellen. Flertallet, nemndmedlemmene mente det ikke var et omgåelsesekteskap.

Nemnda mente at ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Klageren fikk dermed familiegjenforening med ektefellen. UDIs manglende vurdering i vedtaket av "kan-skjønnet" var en saksbehandlingsfeil.

Klageren ble nektet familieinnvandring fordi det var grunn til å frykte at hun vil bli utsatt for seksuelle overgrep fra mors ektefelle hvis hun får oppholdstillatelse i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.