I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak. Nemnda mente klageren ikke stod i fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente han ikke risikerte forfølgelse eller alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. UNE viste til stornemndas tidligere vurdering av den generelle sikkerheten i Venezuela.
Klageren ba om omgjøring av tidligere vedtak i sak der UNE mente at hans forklaring om hendelser i hjemlandet ikke var troverdig. Hovedbegrunnelsen fra klageren nå var politisk aktivitet i Norge. UNE endret ikke vedtaket fordi hans forklaring dels ikke ble vurdert som troverdig, dels ikke viste en synlighet som tilsa at han ville være i myndighetenes søkelys eller risikere forfølgelse ved retur.
Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket sitt fordi hun mente at hun ikke hadde fått forklare seg godt nok ved asylregistreringen hos politiet, og dessuten hadde både fysiske og psykiske skader etter fengselsopphold i hjemlandet. UNE mente klagerens asylforklaringen fortsatt ikke var troverdig. Helseplagene ga heller ikke grunnlag for opphold i Norge.
En ung afghaner fikk innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Tillatelsen ble gitt med tidsbegrensning fordi det var tvil om hans identitet. Klageren var uenig i aldersvurderingen og mente at han skulle få beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.
Klageren kom til Norge som mindreårig og søkte asyl. UDI innvilget en midlertidig tillatelse frem til han var 18 år. UNE behandlet saken etter at klageren var blitt myndig, og avslo søknaden om beskyttelse fordi han ikke risikerte forfølgelse eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.
Klageren fikk ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE vurderte ikke om klageren var en reell ateist, da han uansett ikke risikerte forfølgelse på grunn av sitt livssyn. Han stod heller ikke i fare for alvorlige reaksjoner fra militser på hjemstedet.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.
Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Bagdad ikke er så alvorlig at det i seg selv utløser krav på beskyttelse. Det ble behandlet to asylsaker med samme tema i stornemnd. Dette sammendraget gjelder sak 1.
