I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.
UNE mente at klagerens helsetilstand var alvorlig og at det var usikkert om han ville få stabiliteten han trengte av familien ved retur til hjemlandet. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.
Klageren ville at UNE skulle omgjøre sitt vedtak fordi hun ikke hadde familie i hjemlandet som kunne ta vare på henne, og fordi hun var gravid med sin mann i Norge. UNE avslo fordi forklaringen hennes ikke var troverdig, og viste til at UNE i retten hadde fått medhold i sin vurdering.
UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.
Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Han opplyste om alvorlige og kroniske helseplager, med omfattende omsorgsbehov. UNE mente at han ville få tilfredsstillende omsorg i hjemlandet.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med mor i Norge fordi de ikke skulle bo sammen. Han var sterkt utviklingshemmet og måtte fortsette å bo på institusjon.
Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.
Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.