I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.
Klageren fikk familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE var ikke enig med UDI om at det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE vektla at partene bodde sammen i lengre perioder før frieriet og ekteskapsinngåelsen, og etter at de ble gift i Norge. Klageren hadde også oppholdstillatelse i et annet europeisk land da han fridde.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen fordi hun ikke lenger ønsker at mannen skal komme til Norge. Vilkåret om at de skal bo sammen var derfor heller ikke oppfylt.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin voksne datter i Norge fordi hun ikke er uten slektninger i hjemlandet. Hennes mor lever og bor i hjemlandet. Det fikk ikke betydning for dette objektive vilkåret at moren er dement og innlagt på sykehjem.
Klageren fikk ikke familieinnvandring i Norge fordi hun ikke er uten foreldre eller søsken over
18 år i hjemlandet. Søsteren i hjemlandet fikk endelig avslag på sin søknad om familieinnvandring samme dag.
Klageren kunne ikke søke om oppholdstillatelse fra Norge fordi hun ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet (formelt avslag). En søknad som fremmes fra Norge regnes ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet. Praktiske årsaker ved å vente med å bestille time hos politiet var ikke en sterk rimelighetsgrunn til å behandle søknaden.
Klageren oppga å være fosterbarn, men fikk ikke familieinnvandring fordi samtykke fra Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke er gitt. Han var heller ikke et etablert medlem av referansepersonens (adoptivmors) husstand. Han hadde ikke bodd sammen med de oppgitte adoptivforeldrene på 10-15 år.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin voksne datter i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i hjemlandet. Sønnen, som også oppholdt seg i Norge, hadde ikke en oppholdstillatelse som ga grunnlag for permanent opphold.
Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for å avslå på 24-årskravet fordi ekteskapet var åpenbart frivillig.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var ikke dokumentert at ektefellen (referansepersonen) var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Ukraina. Ekteskapet var ikke anerkjent i Norge, se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c.
