Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren ankom Norge og søkte beskyttelse i januar 2023. Han opplyste å være 17 år, og forklarte at han fryktet forfølgelse på grunn av sine brødres arbeid for det forrige regimet. Etter Talibans maktovertakelse, kom de hjem til familiens hus for å ta hans to eldre brødre. De dro uten å ta dem med, og dagen etter kom et brev fra Taliban. Klageren visste ikke hva som stod der, men etter det besluttet hans far at alle de fire brødrene måtte forlate Afghanistan. De skilte lag i Iran, og klageren dro til Norge.

UDI la ikke til grunn at klageren var mindreårig, blant annet basert på resultatene fra alderstesten. Det ble heller ikke lagt til grunn at han ville risikere forfølgelse på grunn av sine brødres arbeid for det forrige regimet.

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens alder. Alderstesten talte for at klageren var eldre enn 17 år, og UNE la i helhetsvurderingen mye vekt å dette. Det ble lagt til grunn at han ikke hadde sannsynliggjort sin oppgitte alder, og selv om UNE hadde basert seg på klagerens egne opplysninger, ville han på vedtakstidspunktet vært over 18 år.

Videre vurderte UNE at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at klageren hadde en velbegrunnet frykt for å bli drept eller utsatt for alvorlige represalier fra Taliban ved retur, på grunn av brødrenes tidligere jobber. Selv om det har vært rapportert om enkelthendelser der familiemedlemmer har blitt utsatt for reaksjoner, var dette i den tidlige fasen etter maktovertakelsen, og med formål å få tak i den de egentlig var ute etter. Risikoen nå fremsto ikke reell for slike overgrep, basert på det klageren har forklart om brødrenes jobber. Det var heller ingen opplysninger i saken som tilsa at Taliban skulle ha en egen interesse i klageren.

UNE mente at klageren heller ikke tilhørte noen av de gruppene som kunne risikere å bli utsatt for forfølgelse i Afghanistan i dag. Selv om menneskerettighetssituasjonen har blitt vesentlig forverret, og afghaneres livsbegrensninger er store, er ikke situasjonen slik at det utgjør forfølgelse i lovens forstand.

Den generelle sikkerhetssituasjonen tilsa heller ikke at det ville være reell fare for at klageren ville bli utsatt for reaksjoner i strid med EMK artikkel 3. Situasjonen i Kabulprovinsen ble ansett å være tilstrekkelig stabil til at klageren kunne returnere dit.

Heller ikke fant UNE at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. Den humanitære situasjonen i Afghanistan gjør det krevende å etablere seg der etter å ha vært utenlands. Men den er ikke slik at det vil være utilrådelig for enhver å returnere dit. Det avgjørende blir hvor sårbar man er. Det ble vist til at klageren er en ung, arbeidsfør mann uten helseproblemer. Han kjenner hjemlandets språk, kultur og samfunnsforhold, og har sin familie på hjemstedet.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.