Sist oppdatert: 21.06.202221.06.2022

Sammendrag: Utvisning

Klageren var utvist med to års innreiseforbud. Nemnda vurderte om utvisningen ville innebære en uvanlig stor belastning for hennes sønn på 5 år. Barnefaren hadde helseproblemer, og nemnda kom til at utvisningen derfor ville medføre uvanlig store belastninger for sønnen.

Bakgrunn

Klageren fikk avslag på søknad om beskyttelse av UDI og UNE, og fikk en frist for å forlate Norge (utreisefrist). Hun hadde en samboer i Norge, og fødte en sønn i tiden mellom UDI og UNEs vedtak. Hun forlot ikke Norge innen fristen. UDI utviste henne noen år senere. Bakgrunnen var ulovlig opphold og at hun hadde latt være å forlate Norge innen utreisefristen. Hun fikk to års innreiseforbud.
 
Da UNE skulle behandle klagen ba vi om flere opplysninger om samboerens helse. I legeerklæringen fra fastlegen stod det om flere ulike fysiske helseplager, og at tilstanden trolig ville forverre seg. Samboeren ville kunne være svært redusert i flere måneder, med fare for komplikasjoner.
 

Vurdering og konklusjon

UNE behandlet saken i nemnd uten personlig fremmøte.
 
Tema for nemndmøtet var om utvisningen var uforholdsmessig etter utlendingsloven § 70 andre ledd.
 
Høyesterett gir noen utgangspunkter for vurderingen i HR-2019-2286-A: "[D]er alvorlige brudd på utlendingsloven fører til at oppholdsgrunnlaget faller bort, vil utvisning i alminnelighet bare være uforholdsmessig overfor barna dersom det medfører uvanlig store, eller ekstraordinære, belastninger for dem."
 
Nemnda mente at det var alvorlige brudd på utlendingsloven klageren var utvist for. Spørsmålet var om utvisningen av moren ville innebære en uvanlig stor belastning overfor sønnen på 5 år. Det var ikke realistisk at sønnen ville bli med moren til Somalia. Det var derfor faren som ville ha omsorgen alene i den perioden moren var utvist.
 
På bakgrunn av legeerklæringen kom nemnda til at farens helseproblemer innebar en betydelig risiko for at han ikke ville klare å ta seg av sønnen alene. Det ville derfor være en betydelig risiko for at sønnen ble skadelidende. En utvisning av moren ville derfor etter nemndas mening føre til uvanlig store belastninger for barnet, sett i forhold til det som må ventes av vanlige belastninger for et barn der en av foreldrene blir utvist.
 
Nemnda konkluderte enstemmig med at utvisningen var uforholdsmessig.
 

Var dette sammendraget nyttig?