Sist oppdatert: 29.05.2021 29.05.2021

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidige oppholdstillatelse . UNE mente at det var tvil om hennes identitet.

Bakgrunn

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin samboer og deres to felles barn. Klagerens oppholdstillatelse ble gjort begrenset fordi UDI mente klagerens identitet ikke var sannsynliggjort og at det derfor var tvil om klagerens identitet.
 
Klageren har tidligere fått avslag på søknader om beskyttelse og søknader om familieinnvandring, fordi hun ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Klageren ga i forbindelse med søknadene forskjellige opplysninger både om navn og fødselsdato og hun ga uriktige opplysninger / holdt tilbake opplysninger om sin oppholdstillatelse i Italia. Klageren har også tidligere vært utvist fra Norge på grunn av ulovlig opphold, og fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning på grunn av hensynet til klagerens barn.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE var enig med UDI i at det fortsatt var tvil om klagerens identitet og at det derfor var grunnlag for å begrense hennes tillatelse. UNE viste til tidligere vedtak og til at det ikke var kommet nye opplysninger som var egnet til å endre denne vurderingen.
 
Etter UNEs vedtak leverte klageren inn eritreisk pass. Politiet undersøkte passet og passet fremsto som ekte. UNE mente uansett at en slik undersøkelse kun er en vurdering av selve passformularet, og gir ingen vurdering av påliteligheten av opplysningene i passet. UNE viste også til at dokumenter fra Eritrea har lav pålitelighet (notoritet) og ikke vil kunne sannsynliggjøre en identitet som det er knyttet tvil til.
 
UNE viste også til landinformasjon om at det er høyt korrupsjonsnivå i Eritrea og at det er relativt enkelt å skaffe seg offentlige dokumenter og pass med falskt innhold. På denne bakgrunn mente UNE at det ikke alene kan legges avgjørende vekt på et eritreisk pass. 
 
UNE vist også til at klageren har lagt frem nasjonalt ID-kort, men mente heller ikke dette var tilfredsstillende dokumentasjon på klagerens identitet da også disse dokumentene i følge landinfo er lette å forfalske.   
 
UNE mente tvilen klageren har skapt ved å operere med ulike identiteter ikke fjernes ved at det er fremlagt eritreisk pass. Som følge av at påliteligheten til eritreiske dokumenter er lav, er eritreisk pass alene ikke egnet til å sannsynliggjøre klagerens identitet når det er tvil om denne.

Var dette sammendraget nyttig?