Sist oppdatert: 17.02.202217.02.2022

Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke hadde dokumentert kunnskap i norsk muntlig.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om norsk statsborgerskap. Søknaden ble avslått av UDI fordi han ikke hadde dokumentert at han behersket et minimum av norsk muntlig. Det var ikke grunn til å gjøre unntak. Han hadde heller ikke oppfylt kravet om bestått prøve i samfunnskunnskap.
 
I klagen viste hans advokat til at han hadde levert en bekreftelse på at han hadde gjennomført 300 timer med norskopplæring. Klageren hadde tatt kontakt med voksenopplæringen for å få avlagt de aktuelle prøvene, og ville ettersende disse.
 
UDI behandlet klagen, det var ikke grunn til å avvente ettersending av prøvene og oversendte klagen til UNE.
 

UNEs vurdering og konklusjon

 
UNE viste til at det er et vilkår for norsk statsborgerskap at klageren oppfyller kravet om kunnskaper i norsk muntlig. Kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig gjelder klagere mellom 18 og 67 år. Kravet er oppfylt dersom klageren har avlagt avsluttende prøve i norsk muntlig på nivå A2 eller høyere. Kravet gjelder også klagere som ikke har rett eller plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk etter introduksjonsloven. Se statsborgerloven § 8 og § 7 første ledd bokstav f, og statsborgerforskriften § 4-4.
 
UNE påpekte at klageren ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at han hadde bestått en slik prøve. Vilkåret var derfor ikke oppfylt.
 
Klagere som er unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring er også unntatt fra kravet om å ha gjennomført prøve i norsk muntlig. Det samme gjelder klagere som er fritatt fra plikt til å avlegge avsluttende i prøve i norsk etter introduksjonsloven § 19 annet ledd. Se statsborgerforskriften §§ 4-2, 4-3 og 4-4.
 
UNE viste til at klageren ikke hadde fremlagt dokumentasjon som viste at han oppfylte noen av vilkårene for unntak. Det var heller ikke "særlig sterke grunner" til  å gjøre unntak fra kravet, se statsborgerloven § 19.
 
Når det gjaldt spørsmålet om å avvente behandling av saken til klageren hadde fått avlagt prøvene, påpekte UNE at det forutsettes at klageren oppfyller vilkårene for norsk statsborgerskap når søknaden fremsettes. Søknaden kan når som helst etter dette tidspunktet bli tatt til behandling, og vilkårene må være oppfylt på vedtakstidspunktet. Det er klagerens eget ansvar å sette seg inn i regelverket på området.
 
Siden kravet om norskkunnskap ikke var oppfylt, vurderte ikke UNE de øvrige kravene til norsk statsborgerskap.
 

Var dette sammendraget nyttig?