Sist oppdatert: 28.01.202128.01.2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk ikke begrensningene i sin midlertidige oppholdstillatelse opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. UNE mente at det fortsatt var tvil om hennes identitet.

Bakgrunn

Klageren fikk avslag på sin søknad om beskyttelse i vedtak fra UDI i 2012. UDI mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, inkludert bosted og klantilhørighet. UDI omgjorde vedtaket delvis i 2013 og innvilget en midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble gjort begrenset, fordi det var tvil om klagerens identitet. Oppholdstillatelsen ble fornyet gjentatte ganger, senest i 2018, med de samme begrensningene.

I 2019 søkte klageren på nytt om fornyelse av sin midlertidige oppholdstillatelse. Hun la da frem et somalisk pass. UDI fornyet klagerens midlertidige oppholdstillatelse i sitt vedtak i 2020, men opphevet ikke begrensningene. UDI mente at passet i seg selv ikke var tilstrekkelig til å oppheve tvilen om klagerens identitet. Somaliske pass har lav bevisverdi og blir derfor tillagt liten vekt i en identitetsvurdering. UDI viste også til at tvilen om klagerens identitet knyttet seg til bosted og klantilhørighet, som ikke kom frem av passet.

I klageomgangen la klageren frem en fødselsattest. Hun fastholdt opplysningene hun tidligere hadde gitt til norske myndigheter.

UNEs vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDIs om at det fortsatt var tvil om vesentlige deler av klagerens identitet, inkludert hennes tidligere bosted og klantilhørighet.

UNE bemerket at språkanalysen om var gjort støttet vurderingen om at klageren ikke var fra det oppgitte hjemstedet. Hun hadde ikke gitt en troverdig forklaring på hvorfor hun snakket en annen dialekt enn den som var vanlig på stedet. UNE understreket likevel at det ikke legges avgjørende vekt på språkanalyser i Somalia-saker. Språkanalyser utgjør kun en del av en helhetsvurdering.

UNE mente at klageren heller ikke denne gangen hadde gitt opplysninger som tilsa en annen vurdering av hennes identitet. UNE viste til at klageren fastholdt sin tidligere forklaring om hjemsted og klantilhørighet. Forklaringen hennes var ikke detaljert nok til at den kunne underbygge at dette var klagerens hjemsted og klantilhørighet. Klagerens opplysninger var derimot generelle og lett tilgjengelige for allmennheten. UNE la derfor ikke avgjørende vekt på disse.

UNE mente at passet og fødselsattesten ikke fjernet tvilen om klagerens identitet. UNE viste til at identitetsopplysninger i somaliske identitetsdokumenter ikke kan kontrolleres opp mot noen form for arkiv i Somalia, da tidligere arkiver og offentlige kontorer ble plyndret og/eller ødelagt under borgerkrigen i 1991.

Etter en helhetsvurdering mente UNE at det fortsatt var tvil om klagerens identitet. UNE opphevet derfor ikke begrensningene i tillatelsen.
 

Var dette sammendraget nyttig?