Sist oppdatert: 17.06.202017.06.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.

Bakgrunn

Klageren fikk avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag i 2012. Etter dette ba han flere ganger om at UNE skulle omgjøre vedtaket. Klagerens samboer og barn er norske borgere. 

Høsten 2019 ba klageren igjen UNE om å omgjøre sitt tidligere vedtak. Han la frem kopi av et etiopisk pass som han hadde fått utstedt gjennom den etiopiske ambassaden i Sverige. Klageren mente at han nå hadde dokumentert sin identitet. Han ba UNE om å vektlegge barnets beste, og opplyste at datteren ville ha behov for bistand fra PPT og eventuelt BUP dersom han ble sendt ut av landet.  Klageren opplyste at han er barnas primæromsorgsperson, og at det måtte tas spesielle hensyn i vurderingen.

Vurdering og konklusjon

På grunn av klagerens svekkede troverdighet og motstridende identitetsopplysninger i de fremlagte ID-dokumentene utstedt av etiopiske myndigheter, mente UNE at det fortsatt var grunn til å stille spørsmål ved klagerens oppgitte etiopiske identitet.

UNE mente at det nå var mer sannsynlig at klageren er borger av Etiopia enn av Eritrea, men tok ikke stilling til om de øvrige identitetsopplysningene var sannsynliggjort. Klageren ga ingen nye opplysninger om sitt beskyttelsesbehov, heller ikke om at han skulle ha et beskyttelsesbehov i Etiopia.

Som i tidligere beslutninger mente UNE at det at klageren har samboer og barn i Norge ikke gir grunnlag for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag (se utlendingsloven § 38). Det er reglene om familieinnvandring som må brukes når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge. Dette går frem av lovens forarbeider, og denne forståelsen av loven bidrar til at utlendinger ikke omgår reglene om familieinnvandring ved å søke om beskyttelse. Det sikrer også likebehandling av slike saker ved at de samme vilkårene gjelder for alle som ønsker familieinnvandring.

Det var heller ikke opplyst om noe i saken som tilsa at barnas mor ikke kunne ivareta barna hvis klageren måtte returnere til hjemlandet. UNE mente at dersom datteren skulle ha behov for hjelp fordi faren måtte forlate familien for en periode, finnes det et offentlig hjelpetilbud som kan bistå mor i en slik situasjon. UNE mente også at klagerens samboer og barn kunne opprettholde den fysiske kontakten med klageren i perioden han eventuelt oppholdt seg i hjemlandet for å søke om familieinnvandring. Siden klagerens barn er etiopiske borgere etter sin far, i tillegg til å være norske borgere, ville de kunne reise inn og oppholde seg i Etiopia uten å søke om tillatelser.

UNE endret dermed ikke sitt tidligere vedtak om avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag.

Var dette sammendraget nyttig?