Sist oppdatert: 24.03.2021 24.03.2021

Sammendrag: Utvisning

Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi han hadde arbeidet ulovlig i Norge. Hans oppholdstillatelse i et annet EØS-land ga ham rett til å oppholde seg i Norge, men ikke til å arbeide her.

Bakgrunn

Klageren ble stoppet av politiet i en kjøretøykontroll. Han var iført arbeidsklær med malingsflekker og kjørte en varebil full av verktøy, malerutstyr og andre materialer. Han legitimerte seg med oppholdskort fra et annet EØS-land. På spørsmål fra politiet bekreftet han at han arbeidet i Norge.

Klageren ble forhåndsvarslet om at UDI vurderte å utvise ham for ulovlig arbeid, og at UDI mente at arbeidet kunne knyttes til arbeidsmarkedskriminalitet. I tilsvar til forhåndsvarselet forklarte klageren at han hadde oppholdt seg i Norge i to måneder, og at han hadde hjulpet en venn med å male leiligheten til vennens mor. Han fikk ikke betalt for arbeidet.

UDI utviste klageren med to års innreiseforbud, og registrerte klageren i Schengen informasjonssystem (SIS).

Vurdering og konklusjon

UNE var enig i UDIs vurderinger. Oppholdstillatelsen i et annet EØS-land ga klageren rett til å oppholde seg i Norge i inntil tre måneder i løpet av en periode på seks måneder, men ikke rett til å arbeide her. Videre mente UNE at informasjonen i saken tilsa at klagerens arbeid i Norge kunne knyttes til arbeidsmarkedskriminalitet. Dette skjerpet alvoret i klagerens overtredelser av utlendingsloven.

UNE skrev at arbeidsmarkedskriminalitet undergraver norske samfunnsstrukturer og vil føre til en uheldig konkurransevridende effekt på et lovlydig arbeidsmarked. I visse bransjer er det nå vanskelig for aktører som ønsker å drive lovlig å konkurrere på pris. Uregistrert arbeid bryter dessuten med regler om lønns- og arbeidsforhold, trygd, skatt og avgifter, bidrar til å svekke den norske velferdsstaten og gjør at fellesskapet taper store inntekter. I tillegg legger uregistrert arbeid til rette for utnytting av arbeidstakere. For å motvirke slike forhold, bør myndighetene reagere med utvisning der en utlending arbeider ulovlig og hvor arbeidet kan knyttes til arbeidsmarkedskriminalitet. UNE mente derfor at klagerens handlinger var en alvorlig overtredelse av utlendingsloven. Signaleffekten overfor andre utlendinger talte derfor for utvisning.

Klageren hadde ingen tilknytning til Norge gjennom familie. Tilknytning gjennom venner ble ikke tillagt vekt.

Registreringen i SIS ble også opprettholdt. UNE skrev at norske myndigheter, samtidig med registreringen, ville sende en forespørsel til Schengen-landet hvor klageren hadde oppholdstillatelse med spørsmål om det aktuelle landet ville opprettholde klagerens tillatelse eller trekke den tilbake. Registreringen ville bli stående inntil det andre Schengen-landet svarte, og eventuelt ba om at registeringen skulle slettes.

Var dette sammendraget nyttig?