Sammendrag: Utvisning

Bakgrunn

Klageren søkte om visum for å besøke sin gravide kjæreste i Norge og være til stede ved fødselen. Søknaden ble avslått fordi han hadde levert inn forfalsket dokumentasjon i forbindelse med søknaden. Han ble deretter forhåndsvarslet og utvist for å ha gitt uriktige opplysninger i forbindelse med søknaden om visum. Innreiseforbudet ble satt til fem år. Klageren ble også registrert i Schengen Informasjonssystem (SIS).

Vurdering

Grunnlaget for utvisning

UNE mente at klageren forsettlig eller grovt uaktsomt hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en utlendingssak. De grunnleggende vilkårene for å utvise ham etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a var dermed oppfylt. UNE mente at klageren selv hadde ansvaret for å sørge for at opplysningene han ga var korrekte, og forklaringen om at det var en annen person som hadde skaffet den forfalskede bankutskriften uten at klageren hadde oppdaget det, fritok ikke klageren for skyld.

Forholdsmessighetsvurderingen

UNE mente at klagerens handling er en alvorlig overtredelse av utlendingsloven. Signaleffekten overfor andre utlendinger (allmennpreventive hensyn) og hensynet til den alminnelige rettsoppfatningen taler for utvisning i slike tilfeller.

Hensynet til klageren

Om klagerens tilknytning til Norge gjennom kjæreste og felles barn, mente UNE at klageren i liten grad kan ha hatt noen berettiget forventning om å kunne leve sammen som familie i Norge. Kjæresten hadde blitt gravid på et besøk i Uganda, klageren hadde aldri vært i Norge og familien har ikke bodd samlet. UNE mente også at det ikke forelå hindringer for at familien kan bo samlet i Uganda. Klagerens personlige tilknytning til Norge og hans tilknytning gjennom familien var derfor ikke et uforholdsmessig tiltak overfor klageren selv

Hensynet til kjæresten

UNE mente at utvisning av klageren heller ikke vil være uforholdsmessig overfor kjæresten. Siden familielivet ble etablert i Uganda, kan kjæresten i liten grad ha hatt grunn til å forvente å kunne leve sammen med klageren i Norge. Vedtaket om utvisning vil heller ikke føre til en familiesplittelse fordi klageren og kjæresten har bodd hver for seg fra forholdet ble etablert. Selv om kjæresten ventet barn nummer to, og vil kunne oppleve enkelte utfordringer ved å være alene med to små barn, mente UNE at det ikke kunne legges avgjørende vekt på dette. Siden familielivet ble etablert i Uganda, mente UNE at det kan videreføres der.

Hensynet til barnet

Barnet bor fast sammen med moren, og hun må antas å være barnets viktigste omsorgsperson. Selv om barnet hadde vært på besøk hos klageren i Uganda, hadde barnet ikke bodd fast sammen med ham. UNE mente derfor at en utvisning av klageren ikke ville føre til noen vesentlig endring av barnets omsorgssituasjon.

UNE mente at fem års innreiseforbud ville være uforholdsmessig, og at det av hensyn til barnet burde settes ned til to år. 

Selv om UNE mente at en utvisning vil ha negativ betydning for barnet, kom UNE etter en helhetlig vurdering til at de hensynene som taler for utvisning må bli avgjørende. Signaleffekten utad og respekt for norske lover og regler talte for utvisning i saken.

Konklusjon

UNE mente at lovbruddet klageren hadde begått var så alvorlig at han må utvises fra Norge med to års innreiseforbud.

Klageren ble også meldt inn i SIS. Det var ingen opplysninger som tilsa at norske myndigheter skulle la være å melde opplysninger om klageren inn i SIS.