Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Anmodningen ble tatt til følge. Dissens.

Mann søkte om beskyttelse etter å ha søkt om andre tillatelser tidligere. Han fikk avslag av UDI og UNE fordi man anså at han ikke med rette fryktet forfølgelse selv om klageren er Bahai. Grunnet ytterligere opplysninger som ble oversendt valgte UNE å behandle anmodningen i nemnd.

Flertallet, nemndmedlemmene, anså at det var en konkret fare for at klageren grunnet sin familie, sin personlighet, sin aktivitet og sin religiøse praksis kom til å komme i myndighetens søkelys og derfor kunne bli utsatt for forfølgelse. De vektla praksis fra UK, DK og SE. Likebehandling ble også vektlagt, herunder at andre av hans familiemedlemmer har fått beskyttelse i Norge og annet europeisk land.

Mindretallet, nemndlederen, så hen til hvor mange Bahai’er det er i Iran og hvor mange som etter det opplyste blir arrestert per år. Vektlagt at det er noen utsettes for forfølgelse ikke betyr at alle gjør det. Konkret vurdert slik at det kun er en teoretisk mulighet for forfølgelse. Mindretallet anså at det han var sønn av sin far ikke kunne medføre fare for forfølgelse. Ellers ingen andre grunner til at myndighetene skulle bli klar over ham eller forfølge ham.

Oppgitt identitet ansett sannsynliggjort gjennom fremleggelse av original shenasnameh. Han fikk en treårig tillatelse etter § 28 (1) a).