Sammendrag: Tilbakekall

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble tatt til følge. Dissens.

Klageren kom til Norge i 2007 og ble innvilget oppholdstillatelse som flyktning. I forbindelse med søknad om statsborgerskap, kom det frem at klageren nylig hadde blitt dømt for narkotikaforbrytelse i Frankrike til ett års fengsel og en bot på £7000. Han ble dermed forhåndsvarslet om utvisning og senere tilbakekall. UDI traff vedtak om utvisning og tilbakekall i 2015. Søknaden om statsborgerskap ble avslått. UNE omgjorde utvisningsvedtaket i 2017 ettersom UDIs vedtak ble fattet etter at det var gått fem år fra soningen ble avsluttet, jf. ul. § 66.

UDI begrunnet tilbakekallet med at klageren hadde fått status som flyktning på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen på Gaza i 2007, hvilket var UDIs praksis på det vedtakstidspunktet. Praksisen er nå endret, og tillatelsen kunne derfor tilbakekalles.

Spørsmålet for nemnda var om årsaken til klagerens opprinnelige tillatelse faktisk var den generelle sikkerhetssituasjonen, eller om det hadde sammenheng med individuelle anførsler.

Flertallet, nemndmedlemmene, mente under tvil at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det var UDIs praksis med generelt vern til palestinere fra Gaza som var grunnlaget for innvilgelsen. Det ble vist til at klageren oppga både generelle og individuelle forhold som grunnlag for sin søknad, og de individuelle forholdene var av en type som kunne danne grunnlag for beskyttelse etter praksis. Mindretallet, nemndleder, delte flertallets tvil, men la mer vekt på UDIs generelle praksis på det aktuelle tidspunktet. De aller fleste palestinere fikk opphold på grunn av det generelle vernet på den tiden. Klagerens individuelle anførsler fremsto ikke å være av en slik karakter at de med overvekt av sannsynlighet kan anses å ha vært grunnlaget for tillatelsen.