Sammendrag: Utvisning

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble tatt til følge. Dissens.

De grunnleggende vilkårene for å utvise klageren var oppfylt. Nemnda mente at det samlede antall lovbrudd, at flere av lovovertredelsene gjelder samme type forhold som klageren har vært utvist for tidligere, samt klagerens ulovlige opphold i Norge, er alvorlige og at allmennpreventive hensyn talte med tyngde for utvisning.

Nemndas flertall mente under sterk tvil at utvisning av klageren i dag vil være et uforholdsmessig tiltak. Flertallet omgjorde UDIs vedtak om utvisning på bakgrunn av en samlet vurdering av flere hensyn, hvor klagerens helsetilstand og manglende nettverk og familie i hjemlandet var vesentlige momenter. Flertallet viste til at klageren i henhold til spesialisterklæringer er underlagt essensiell og livsnødvendig behandling, og at det ifølge landinformasjon ikke eksisterer behandlingstilbud i hjemlandet. Flertallet la betydelig vekt på at det ut fra hvordan klagerens situasjon er i Norge i dag, og tilgjengelig landinformasjon, kan bli svært vanskelig for klageren å få dekke elementær behov som mat og tak over hodet uten nettverk og familie som kan bistå ham i betydelig grad. Flertallet viste til at klageren ifølge helseopplysninger, fremstår som svært ressurssvak, og i en årrekke har vært helt avhengig av offentlig hjelp for å dekke basale behov. Flertallet la noe vekt på at forholdene klageren er dømt for ligger tilbake i tid og at det ikke er registrert nye straffbare forhold de senere årene, noe som reduserer hensynet til samfunnsvernet. Flertallet understreket det vil være grunnlag for å vurdere utvisning på nytt dersom klageren gjenopptar den kriminelle løpebanen, og det viser seg at han likevel har noe familie eller et nettverk tilgjengelig i hjemlandet.

Nemndas mindretall viste til at rusbehandlingen er klagerens eget ansvar og la til grunn at klageren har familie i Norge og tilhører et storsamfunn som vil støtte ham i hjemlandet. Mindretallet mente at det høye antallet straffbare forholdene må få konsekvenser, og at individual- og allmenpreventive hensyn må få avgjørende vekt.