Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Anmodningen ble tatt delvis til følge. Sammendraget gjelder mor og barn.

Kvinne søkte om beskyttelse i 2011, men fremla ikke pass. Klageren opplyste at hun flyktet fra hjemlandet til De arabiske emirater da hun var barn. Hun ble deportert til Somalia i 2010 fordi hun manglet oppholdstillatelse. Ved ankomst Mogadishu ble hun angrepet og mishandlet av banditter. Hun klarte å komme seg til hjembyen hvor hun fikk arbeid hos en kvinne. En dag ble kvinnen arrestert av al-Shabaab som anklaget henne for å være vantro og for å jobbe for regjeringen. Klageren var ikke til stede da arbeidsgiveren hennes ble arrestert og fryktet at hun også ville bli arrestert av al-Shabaab. Klageren hadde en kjæreste som ble rekruttert til al-Shabaab, men han døde. Klageren fryktet at al-Shabaab ville forfølge henne og hun bestemte seg derfor for å flykte.

Analyse av språktest viste at klageren snakket en somalisk dialekt som ikke var forenelig med oppgitt bostedshistorikk og språklig identitet.

Klageren fikk en sønn i 2012 og har opplyst å ha omsorgen for ham alene.

Klageren fikk endelig avslag ved UNEs vedtak i 2013. UNE mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin geografiske tilhørighet og viste blant annet til at hun hadde begrenset og generell kunnskap om hjemstedet sitt. Hun ga også avvikende opplysninger om sentrale livshendelser og familieforhold. UNE la verken klagerens identitet eller asylforklaring til grunn for vurderingen.

Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket i 2015, men UNE mente det ikke var grunnlag for det. Klageren ba i 2019 UNE på ny om å omgjøre vedtaket. UNE tok omgjøringen delvis til følge og la vekt på barnets lange botid i Norge, at han går på skole og deltar i fritidsaktiviteter. UNE kom fram til at det forelå særlig tilknytning og at hensynet til barnets beste talte for å gi oppholdstillatelse. For at barnet ikke skulle stå uten omsorgspersoner, fikk også klageren tillatelse.

Oppgitt identitet ble ansett ikke sannsynliggjort.

Tillatelsen ble gjort begrenset fordi klagerens identitet, herunder nasjonalitet, ikke ble ansett som sannsynliggjort.

Var dette sammendraget nyttig?