Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte om beskyttelse og opplyste at hun er somalisk statsborger og født og oppvokst i Mogadishu. Hun fremla somalisk pass og opplyste at hun hadde reist til Norge på et falsk pass fra Yemen. Klageren ble verifisert som borger av Yemen. Asylsøknaden ble avslått. Klageren erkjente at hun hadde gitt uriktige opplysninger og opplyste at familien hennes hadde flyktet fra Somalia til Yemen i forbindelse med borgerkrigen og at hun var statsborger av begge land. Ektemannen var fra Somalia, men var blitt norsk statsborger.

Klageren hadde et barn på 3 år som var norsk statsborger og hun var gravid da nemnda behandlet saken.

Nemnda mente at det var grunnlag for utvisning ved at klageren forsettlig eller grovt

uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller åpenbart villedende opplysninger av vesentlig

betydning. Nemnda anså klagerens brudd på utlendingsloven som alvorlig. Nemnda viste til at det dreier seg om et ulovlig forhold, men at klageren ikke har oppnådd noen tillatelse basert på de uriktige opplysningene, og ikke er utvist for ulovlig opphold i Norge. Nemnda bemerket at skal det gi noen mening i å skille mellom alvorlig og meget alvorlig, må dette ligge i den lavere enden av skalaen.

Nemnda la til grunn at barna ville bli igjen i Norge sammen med sin far dersom klageren ble utvist. Etter nemndas vurdering ville den største utfordringen dersom klageren utvises, bli at ektemannen også mest sannsynlig vil få ansvar for et spedbarn, som stiller større krav til foreldrene. Nemnda la til grunn at det vil være en stor belastning for barnet å bli skilt fra moren, som hun har vært sammen med nærmeste døgnet rundt siden fødselen, og at det vil kreves mer enn vanlig oppmerksomhet fra gjenværende forelder til treåringen. Videre la nemnda vekt på at barnet ville bli utsatt for flere belastninger omtrent samtidig, ved at hun får et søsken, begynner i barnehage med flere nye omsorgspersoner og må lære et nytt språk på samme tid som moren må forlate henne. Generelt vil ikke slike hendelser utgjøre en spesielt stor belastning for et 3-årig barn, men summen av disse forholdene vil likevel stille store krav til den som skal gi barnet god omsorg. Det avgjørende for nemnda var at den samlede belastningen som klagerens barn vil bli utsatt for går ut over det normale, ved at barnet vil bli utsatt for flere tilleggsbelastninger på samme tid samtidig som fars omsorgsevne påvirkes av at han også vil bli sittende tilbake med ansvar for et lite spedbarn. Nemnda mente det vil være en betydelig risiko for at ektefellens omsorgskapasitet ikke vil være tilstrekkelig, selv med hjelpetiltak, og at konsekvensene av morens tilbakehold av opplysninger vil ramme klagerens barn på en uforholdsmessig måte. Den belastningen som en utvisning av klageren vil ha for barnet i denne saken, vil etter nemndas vurdering gå ut over det som må forventes som følge av en utvisning. Nemndas vurdering er at hensynet til barnet må gå foran i denne saken og at utvisning var et uforholdsmessig tiltak. Klagen over UDIs vedtak om utvisning ble tatt til følge.

Var dette sammendraget nyttig?